Idéen kom fra USA på 1820-tallet. Da byene vokste og den nye middelklassen ville ha fersk mat, ble isindustrien født. Over store avstander ble det fraktet isblokker til New York og Boston og helt til Norge kom det amerikanske skuter som skar is fra breer og islagte fjorder. Da markedene vokste måtte naturisproduksjonen bli mer effektiv og rasjonalisert, og langs Oslofjorden lå alt til rette for å utnytte de naturgitte fordelene rent vann, kalde vintre og kort avstand til London.
Den siste istid
Sv/hv bilde av issaging ved Bamble. Fra Berg-Kragerø Museum.
Foto: Berg-Kragerø MuseumDriftige redere og forretningsmenn grep sjansen og anla store og små anlegg i hundrevis for å produsere is i industriell skala. – Bare her i Kragerøområdet var det mer enn 30 anlagte dammer, med isrenner, ishus og utskipningsanlegg, sier historiker Ola Teige. Han er av forfatterne til Kragerøs historie og er også engasjert i prosjektet ”Den siste istid” som ble satt i gang av Maritimt Museum. – Fra Risør i sør, oppover til Skien og Frierfjorden, i Bamble, Røyken og Asker var naturisproduksjon en viktig industri med tusenvis av ansatte hver vinter.
Grunnlag for formue
Historiker Ola Teige og Jens Vinner ved ett av de få isanleggene som fortsatt er inntakt.
Foto: Øyvind Arntsen / NRKMen Nesodden var den største iseksportøren i Norge, sier Teige. Det startet i 1850-årene, med en topp rundt år 1900. Det året ble det eksportert en halv million registertonn naturis. Så kollapset alt ved utbruddet av 1.verdenskrig og overgangen til å produsere is i fabrikker. Mange store handelshus, rederier og forretningsmenn skapte seg formuer i ”den siste istid”. Blant annet var kombinasjonen av tømmer og naturiseksport grunnlaget for Fred. Olsens rederi, sier Ola Teige.
Isproduksjon
Produksjonsutstyr for naturis, laget av lokale smeder, med idéer fra USA 1820.
Foto: Øyvind Arntsen / NRKI denne utgaven av Museum besøker vi isdammen ved Nedre Langetangen og Berg-Kragerø Museum, som er det eneste stedet i Norge man kan se de originale redskapene som ble brukt i produksjonen av naturis. Det siste firmaet som drev isproduksjon i Kragerø, Thor Thoresens ”Is-Thor”, har donert slodder, vipper, skraper, høvler og sleder. Vi får også høre en stemme fra NRKs arkiv, den da 15 år gamle Simon Andersen fra Bamble, som var isfløter i 1890-årene. – Lønnen var 80 øre dagen, 12 timers skift. Det var hardt arbeid, sier han.
Spennende historier får du i Museum, NRK P2, lørdag 3/4 kl. 16.03 og søndag 4/3 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.
