Avsender for dette postkortet er Per Døving fra Oslo.
Dette skriver seg tilbake til høsten 1967.
I mange år hadde min far og jeg vært vakter på Ullevål stadion sammen med en rekke andre Skeidgutter. Det var landskamper og cupkamper.
Naturlig spørsmål
Søndag var det kamp. Tirsdag ble far syk og døde påfølgende lørdag. Søndag var det igjen kamp og jeg stilte opp - uten far.
Så kom «Tobben» (Torbjørn Haugen) og spurte, som naturlig var.
- Hvor har du gjort av fattern din?
Jeg var jo forberedt på et slikt spørsmål, men «Tobben» ble selvfølgelig veldig lei seg og ba om unnskyldning og alt det som hørte med.
20 år etter
Så gikk det mange år og vi traff hverandre med meget ujevne mellomrom, inntil jeg traff «Tobben» på gata. Det måtte være minst 20 år etterpå.
Da kommer jeg med mitt «utbrudd».
- Jøss har du solgt smør og ikke fått betalt? Da ser han på meg med et trist uttrykk.
- Du skjønner kona datt ned fra taket og brakk nakken og døde i går. Vi skulle legge nytt tak og jeg hadde trøbbel med ryggen så kona sto på taket og tok i mot taksteinen.
Da var det min tur til å knekke sammen.
Samtale uten ord
Uten at et eneste ord ble sagt sto vi i Pilestredet og «snakket» sammen i minst 20 minutter. Etter at vi begge hadde kommet til oss selv kom det et lurt ansiktsuttrykk frem i hans triste ansikt.
- Nå fikk jeg tatt igjen, sa han. Vi smilte begge og mintes søndagen på Ullevål stadion i september 1967.
Vi omgås ikke annet enn ved tilfeldige møter, men hver gang vi treffes, husker begge disse to episodene med en viss form for humor. Men også med dypt vemod.
Selv den siste episoden er nå flere år gammel, men jeg bruker å minnes den, samt fortelle den til venner i ulike sammenhenger.