I min tid som ordfører blir dette min fanesak: Å sikre at ingen i vår kommune skal dø i ensomhet på sykehjem.
Det er en lite gjennomtenkt beslutning å oppheve fastvaktordning for døende av økonomiske hensyn. Vi er nødt til å være innovative. Døden er gammel og den kan fremdeles lære oss at omsorg er noe som må være i dens kjølvann. Vi må som kommune være vårt ansvar bevisst!
FØLG:
Å dø må vi alle en gang. Det er livets betingelse. Vi må dø alene. Ansikt til ansikt med det ukjente er vår felles skjebne. Denne livsbetingelsen betyr derimot ikke at vi skal dø forlatt og ensomme.
Ikke alle har pårørende
Mange som dør i vårt samfunn i dag har sine nærmeste rundt seg. Flere pårørende utøver god omsorg for sine. Vi har også statlige systemer som ivaretar pårørendes omsorgsarbeid ved å innvilge pleiepenger. Men ikke alle i vår kommune har pårørende. Det kan foreligge vanskelige familieforhold eller andre omstendigheter som forhindrer tilstedeværelse hos sine døende.
Ingen skal måtte dø i ensomhet i våre sykehjem. Kort om fastvaktordning: Den døende pasienten får en vakt hos seg som gjerne er en pensjonert sykepleier eller omsorgsarbeider. Hun eller han trekkes inn som vakt for den døende og er hos pasienten til hun har utåndet. Denne ordningen er gammel skikk i vårt land, men den er ofte satt ut av funksjon av hensyn til økonomisk innsparing.
En god livsavslutning
I 2014 døde 40.400 personer i Norge. I senere tid er det blitt sånn at døende mennesker skrives ut av sykehus og inn på sykehjem. Det er altså skjedd en forskyvning, før døde man på sykehus, i dag er sykehjemmene blitt den vanligste dødsarena i Norge.
- Les flere ytringer i denne serien: Hvis jeg var ordfører
I ordførerstolen vil jeg bidra til å legge til rette for en god livsavslutning for våre innbyggere i sykehjem. Jeg vil fremme forslag om å lage et robust system. Slik at kommunen skal ha tilgang til fastvaktordning for pasienter som av profesjonelle sykepleieøyne blir betraktet som døende.
Når vi i vår sammenheng snakker om fastvakt for døende snakker vi om omsorgsvakt som strekker seg over en tredøgns periode. Våre sykehjem skal altså ha økonomisk mulighet til å leie inn to fastvakter for sine døende, som går i skiftordning åtte timer på og åtte timer av, i en tredøgns turnus.
Begravelsesbyråer tjener gode penger
For å finansiere fastsvaktordningen for alle døende i våre sykehjem vil jeg gå inn for å danne et kommunalt begravelsesbyrå som ledes av kommunens helse og omsorgsenhet.
Kommunens begravelsesbyrå vil bistå pårørende fra deres nære dør, på sykehjemmet eller andre steder, til hun er jordfestet.
Det er hevet over enhver tvil at landets begravelsesbyråer tjener gode penger på andres død og pårørendes sorg. Dette vil vi som kommune gjøre noe med. Vi vil finansiere fastvakt for døende i våre sykehjem med det kommunale begravelsesbyrået.
Kiste produsert av vernet bedrift
En gjennomsnitts norsk begravelse koster rundt regnet kr 30.000. Denne regningen er det ikke mange pårørende som våger å snakke om. Det er et tabu! Vårt kommunale begravelsesbyrå vil tilby samme tjeneste til et beløp på kr 12.500,- inklusiv enkel hvit kiste, som produseres på en av kommunens vernede bedrifter.
Alle inntektene fra begravelser som kommunens begravelsesbyrå står for går inn i et fond. Det blir kapital som finansierer fastvaktordning for alle våre døende i sykehjem. Fondet skal også finansiere fagutvikling for alle våre helsearbeidere som utfører omsorg for en av våre mest sårbare grupper.
Kreativ løsning
Så her er resepten. Det kommunale begravelsesbyrået finansierer fastvaktordning for døende i våre sykehjem ved å:
- Ivareta alt praktisk rundt begravelsen til innbyggerne i kommunen for kr 12.500
- Kistene produseres ved en av kommunens vernede bedrifter
- Kommunen har allerede ansvar for egnet kjølerom for å oppbevare avdøde
- Kommunen har allerede ansvar for våre tre kirkegårder/gravplasser
Den beste pekepinnen på hvordan vår kommune fungerer er å se på hvordan vi behandler våre mest sårbare innbyggere. La oss kunne se oss selv i speilet og vite at vi gjør vårt beste for døende og at dette finansieres ved å være kreative. Nemlig ved å danne et kommunalt begravelsesbyrå som skaper arbeidsplasser, faglighet og kultur for helhet!
Det enkle er ofte det beste!
