Produserer mat nok til 12 milliarder mennesker – minst en tredel kastes

FNs matvareprogram har anslått at det produseres nok mat i verden til å mette 12 milliarder mennesker.

Per i dag består verdens befolkning av «bare» 7,2 milliarder mennesker.

Statistisk er det derfor mer enn nok mat til alle. Likevel kastes en tredel av maten – samtidig som om lag 1 av 8 mennesker, 868 millioner, i verden sulter, ifølge tall fra FN.

Jean Ziegler, FNs tidligere spesialrapportør for retten til mat, uttalte i 2007 at «ethvert barn som dør av sult, er drept, for det kunne ha vært unngått».

Kaster minst 1.300.000.000 tonn mat

Ett av FNs tusenårsmål, som statsoverhodene hadde som mål at skulle nås innen 2015, var å utrydde ekstrem fattigdom og sult.

Til tross for at antall sultrammede har gått ned de siste 20 årene, er det ennå en lang vei å gå før målet er nådd.

– Man er nødt til å endre hele matsystemet. Det må være politiske handlingsplaner hvor man klarer å definere matpolitikken mer med hensyn til dem som sulter. Nøkkelen ligger i å inkludere det sivile samfunn, særlig bondebevegelsen, sier Kristin Kjæret, leder i Fian Norge, som arbeider for folks rett til fullgod mat.

Ifølge Verdens matprogram tar sult livet av flere mennesker hvert år enn aids, malaria og tuberkulose til sammen og er årsaken til nær halvparten av alle dødsfall blant barn under 5 år.

• Se Verdens matprograms kart over i hvilken grad landene er rammet av sult.

Det skjer samtidig med at minst 1,3 milliarder tonn mat kastes hvert år, ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FOA). Det aller meste av den kastede maten er fullt spiselig.

• Les også: Norsk matindustri kaster 60.000 tonn mat hvert år

– Vi kan ikke tillate at en tredel av all maten vi produserer, kastes eller går til spille når nesten 870 millioner mennesker går sultne hver dag, sier FAO-leder José Graziano da Silva.

• Se den grafiske fremstillingen av hvor mye mat som kastes

– «Stygg mat» og overskuddsmat kastes

– Årsaken til at folk sulter, er ikke matmangel, men fattigdom. Hadde de hatt en skikkelig inntekt, ville dette vært veldig annerledes, sier Kaare M. Bilden, journalist og forfatter av boken «Mat er makt».

Han påpeker at det er store forskjeller i årsakene til at mat går til spille i rike og fattige land.

– I rike land handler det mye om at noe av maten ikke ser pen nok ut, at vi har en veldig streng datostempling, og at vi kjøper inn for mye mat. Maten er veldig subsidiert og er kunstig billig, sier Bilden.

• Les også: Finner indrefilet i søpla

– I sør er det mye mer svinn under produksjonen. Mye mat blir igjen på åkrene og langs veiene grunnet dårlig infrastruktur, og det er dårlige kjølings- og lagringsmuligheter. Mange av dem som sulter, er bønder selv. Men fordi de ikke har ordentlige lagringsmuligheter, er de avhengige av å få solgt alt med en gang, noe som gjør dem veldig sårbare.

• Les også: 7 av 10 kaster brukbar mat i søpla
• Les også: Derfor må hotellet kaste tonnevis med mat

Hele 345 millioner tonn mat, 22 prosent av all maten som kastes, kastes av forbrukerne selv, for eksempel fordi vi har laget mer mat enn vi spiser opp.

Ser man på hvor i verden forbrukerne kaster mest mat, er det enorme forskjeller, viser tall fra FAO:

• 6 kilo mat kastes per person årlig i Afrika sør for Sahara
• 11 kilo mat kastes per person årlig i Sør- og Sørøst-Asia
• 25 kilo mat kastes per person årlig i Latin-Amerika
• 33 kilo mat kastes per person årlig i Nord-Afrika, Vest- og Sentral-Asia
• 73 kilo mat kastes per person årlig i industrialiserte land i Asia
• 95 kilo mat kastes per person årlig i Europa
• 115 kilo mat kastes per person årlig i Nord-Amerika og Oseania

Etterlyser politiske løsninger: – Fattige land kan produsere mye mer

Bilden mener løsningen ligger i politiske muskler.

– Mange fattige land har faktisk kapasitet til å kunne produsere mye mer. Avlingene ligger i en del tilfeller helt nede i ti prosent av hva de produserer i rike land. Får småbøndene i de fattige landene bedre handelsvilkår, vil de kunne produsere mye mer mat, og mer bærekraftig, sier han.

– Vi trenger en matpolitikk som setter bærekraft øverst. Det vil si både med tanke på klima, miljø, ressurser og hensynet til de fattigste. Det gjelder nasjonalt, men ikke minst internasjonalt. Vi har i dag et system som er regulert til fordel for sterke, rike land og til ulempe for de fattige. Vi trenger politiske løsninger, men forbrukerne kan også skape en større bevissthet om situasjonen.

• Les også: Kaster mindre mengder mat for første gang på 30 år