Finner indrefilet i søpla

Klokka har passert 23 en mandag kveld sent i januar. Ute er det 7,3 minusgrader, og strøsanda knitrer mot isen når Lars Jølle Berge (27) og Astrid Bruun Arnesen (23) går med målretta skritt mot to konteinere påklistra «emballert matavfall» som står bak en stor matvarebutikk.

Det er alltid spennende å se hvordan fangsten blir. Mandag er egentlig ikke den beste dagen i uka, men kanskje har de flaks. Kjøleskap og hyller begynner å bli tomme, og de trenger en skikkelig fangst.

Mens en fiskebåt legger til kai like ved, og nordlyset så vidt kan skimtes på himmelen over Tromsø, åpner de lokket på hver sin konteiner.

– Horribelt overforbruk

Et par timer tidligere er det fyr i peisen i kollektivet i Tromsø. I tre etasjer i et gammelt trehus, med utsikt over Tromsøbrua og Ishavskatedralen, deler sju unge mennesker bosted. Fem av dem pleier å være ute å lete etter mat på natta. Alle spiser av fangsten.

– Det er nok en blanding av økonomi og ressursutnyttelse. Det er utrolig mye mat som kastes. Når man først har sett det, får jeg dårlig samvittighet av å gå i butikker for å kjøpe ting jeg vet jeg kan finne. Både fordi det koster penger og fordi det er mat som ellers blir kasta. Den er jo helt fin!

Det er Astrid som forteller. Hun har holdt på med dumpster diving, eller konteinersvømming, i tre og et halvt år. Samboeren og kjæresten Lars er ferskere i gamet, og har bare vært med siden i høst.

Konteinersvømming vil si at du leter gjennom ting andre har kastet, fordi du selv vil bruke det eller spise det. Særlig i store byer, der det fins alternative miljø, er det vanlig. I enkelte byer, som København, er det kamp om matavfallet.

• LES OGSÅ: Børge lever på andres søppel
  
• LES OGSÅ: Shopper i søppelkonteinere

Både Astrid og Lars studerer til vanlig arkeologi ved Universitetet, og ja, det er flere som har sett koblinga mellom graving etter mat og graving etter fortida.

Stadig mer utbredt

Aina Storvold (30) leverte før jul en masteroppgave ved NTNU om fenomenet, der feltarbeidet ble gjort i Granada i Spania i 2008 og 2009.

Hun har også fulgt med på norske forum for folk som driver med dette, og mener konteinersvømming er utbredt også i Norge. Det gjelder særlig i de større byene der konsumet er størst, og tilgangen best.

– Dette får også stadig mer oppmerksomhet i mediene, og i forum er det mange som tipser hverandre om hvilke steder som er bra, sier Storvold til NRK.

Den typiske svømmeren ønsker å oppnå noe med det hun gjør.

– Det er ofte yngre mennesker med et ønske om å endre verden som gjør det. Disse menneskene vil si noe politisk, og håper det skal føre til noe.

Motreaksjon

Også Lars og Astrid ser på seg selv som del av en internasjonal bevegelse, selv om den ikke er veldig stramt organisert. De er opptatt av miljøet, av ressursutnyttelse og fordeling, men har ikke gitt seg selv noen kategori.

Enkelte vil si de er friganere, andre mener de ikke oppfyller alle krav.

– Det er en motreaksjon på hvordan samfunnet er blitt, hvordan overproduksjon er blitt en naturlig og kalkulert del av blant annet matindustrien, sier Lars.

Han serverer te i umake kopper og kjeks som gikk ut på dato 16. januar. Selv er de så lei av søtsaker at de ikke lenger gidder bære det fra butikken.

• LES OGSÅ: Vi produserer stadig mer søppel
• LES OGSÅ: – Et stort sløseri

Bare i Tromsø vet de om et 20-talls konteinersvømmere. Etter en sak om fenomenet i lokalavisa iTromsø i fjor, har det økt. Nå møter de andre svømmere nesten hver kveld.

– Men det er så store mengder at det er nok til alle!

Det skjønner man også hvis man følger med på Facebook-gruppa kollektivet har startet. Der kan du se hvor mye mat de har funnet så langt i år.

På med «dyngejakka »

Én regel Lars og Astrid følger er å dra etter at matbutikkene er stengt klokka 23. De henter også bare mat fra steder som er ulåst og tilgjengelige, og dermed innenfor loven. Politiet bekrefter at denne aktiviteten er lovlig.

– Jeg ville aldri ha påtalt det som tyveri, sier politiadvokat Morten Hermansen i Troms politidistrikt.

Med mindre de griser og ødelegger, eller stjeler sensitiv informasjon, vil han ikke vurdere konteinersvømminga som straffbar.

Dermed gjelder det å fokusere på andre ting for Astrid og Lars, nemlig å kle seg etter forholdene.

Astrid hyrer på seg fjellsko og ullgenser, Lars finner fram «dyngejakka». Det viktige er at det ikke er dine fineste klær, og at de kan vaskes ofte.

– Passer dette for alle, eller er det for spesielt interesserte?

– Du skal ha god tid og ikke være redd for å se i søppelkasser. Det er klart det er enklere å gå i butikken, sier Astrid.

– Du må egentlig ha sett det for å forstå det. De fleste ville blitt overrasket over hvor intakte varene er. De ligger bare der i emballasjen sin i en konteiner, kastet for få timer siden, sier Lars.

De sier de aldri er blitt syke av maten. Hvis den lukter dårlig eller ser rar ut, spiser de den ikke. Fisk og kylling holder de seg som oftest også unna.

Årsaken til at maten er kasta, er at den er gått ut på dato. Butikkene har ikke lov til å selge den, og ikke alt gis vekk.

Hvert år kastes 330.000 tonn spiselig mat i Norge. Det utgjør en fjerdedel av alt vi lager og importerer.

Hvite mark og entrecôte

Selv om de er ute flere ganger i uka, hører det til sjeldenhetene at de finner noe ekkelt. De holder seg unna butikker som prøver å sabotere dem ved å legge rekeskall og egg over all den kasta maten. Og nå på vinteren er det mindre lukt og mindre gørr.

– En gang var det masse hvite mark som kravla i rekeskallene som lå øverst, forteller Astrid før vi skal ut på jakt.

Det er ikke vanskelig å forstå at enkelte er skeptiske.

Tilbake bak matbutikken på kaia er øyeblikket kommet. Hva befinner seg under lokket?

Det lukter litt søppel, men mest mat og kulde. Og synet er sjokkerende. Det bugner av ytrefilet, entrecôte, store laksestykker og tomat. Det ligger i originalemballasje, og er akkurat kasta.

Med hodelykter og erfarne hender leter de fram det de vil ha. På bakken samler de en haug med smoothie, langtidsmørnet ytrefilet, fårefilet, entrecôte og salt lammekjøtt. Det meste gikk ut på dato for et par dager siden.

– Blir kollektivet fornøyd med fangsten?

– Ja, dette er bra. Her er det mye vi ikke har funnet på en stund, og vi får fylt opp med basisvarer, sier Astrid.

Finner luksusprodukter

Men sjeldne varer er heller ikke ukjent for dem som leter etter mat om natta. Før jul inviterte Lars venner på lammekarré, et herremåltid der alle ingrediensene var funnet.

Ribbe etter jula har de funnet nå i januar, og snart begynner tida for pinnekjøtt også å komme.

– Vi finner veldig mye luksusprodukter som fenalår, tapas, økologisk mat, langtidslagret spansk og italiensk skinke og god ost som bare blir bedre med tida.

Ifølge Lars dekkes 90 prosent av matforbruket deres gjennom dumpster diving. De kjøper melk og smør, og litt tørrvarer, og synes det er vanskelig å si hvor mye penger de sparer. Hvis de skulle kjøpe maten selv, ville de nemlig aldri kjøpt så dyre ting som de spiser nå.

– Før pleide jeg å synes det var stas med søndagsmiddag hos mamma og pappa, sier Astrid, som er fra Bjarkøy utenfor Harstad.

Nå spiser hun søndagsmiddag så ofte at det ikke lenger er det samme.

• LES OGSÅ: – Matavfall er en verdenstragedie

Sjokkerte middagsgjester

Siden de startet med konteinersvømminga har de hatt mange venner innom på gratis biffmiddag. Man skulle kanskje tro at folk som lever av mat andre har kasta, ikke inviterer folk på mat, men det gjør de altså.

– Det er veldig sosialt, faktisk. Tidligere var det sånn at man etter å ha spist middag sammen måtte regne ut hvem som skyldte hvem penger. Nå slipper vi det, sier Astrid.

– Men gir dere beskjed til gjestene at maten er funnet i søpla?

– Ja, det syns jeg man bør. De fleste blir først sjokkert, så er de fleste veldig enige om at det er forferdelig at det blir kasta, og syns det er bra noen spiser det.

Da Lars begynte med dette for noen måneder siden, ble familien først overraska. Særlig mora var skeptisk i starten, men synes nå det er bra.

– Noen synes det er veldig ekkelt, og mener vi spiser søppel. Men vi sitter jo ikke akkurat og spiser råtten frukt, sier Astrid.

• LES OGSÅ: Spis opp maten – spar tusenlapper

Samling ved konteineren

Bak matbutikken på kaia er to store tursekker straks fylt opp med kjøtt og grønnsaker. Så kommer det en rød, eldre bil kjørende, rett mot konteinerne. Er det spanere? Vakter? Butikkeieren?

Ut kommer tre unge menn, kledd i vinterklær med plastposer i hendene. De er i samme ærend, og ler av at de noen allerede har vært der før dem. De går løs på maten med stor iver, og fyller raskt posene de også. Og det er alltids flere butikker å ta av om de ikke finner det de leter etter.

– Vi er studenter, og bor i kollektiv. Jeg er ute ofte, forteller Audun. Han vil helst ikke ha så mye oppmerksomhet om dette, fordi det setter butikkene i en vanskelig situasjon. De har ikke lov å gi vekk mat, men de synes neppe det er greit å kaste så mye som de gjør heller.

– Jeg klarer ikke å la være å hente maten. Det fins folk som sulter i verden!

Mens guttene fortsetter å fylle opp posene, er Astrid og Lars klare til å dra hjem. De rydder, så alt ser ut som da de kom. Før de legger seg, må de vaske alt de har funnet. Om noen dager skal de ut på raid igjen.

– Er det også et kick å dra ut? Blir man avhengig?

– Det er litt instinktivt, tror jeg. Det gir nok samme følelse som når du kommer hjem fra skogen med kurven full av sopp eller fra havet med båten full av fisk, sier Astrid.

Lars mener det gir et kick.

– Jeg tenker nok iblant «jeg skulle vært ute i kveld». Særlig når vi begynner å gå tom for kjøttpålegg.