Hopp til innhold

Nå rydder brasilianske politi opp i Rio-slummen før OL og VM

De kaller seg UPP, Enheter fra politiets fredsstyrke, og de er blitt selve symbolet på en ny tid i det voldsherjede Rio de Janeiro. De siste årene har UPP etablert seg i rundt 20 av byens slumområder, etter at de tidligere så mektige narkotikabandene er blitt jaget bort.

Brasliansk poilit patruljerer Rocinha

Brasiliansk politi rydder slumområdene i Rio de Janeiro, denne gangen for godt håper de.

Foto: RICARDO MORAES / Reuters

Arnt Stefansen Brasil

Det som tidligere var utenkelig er etter hvert blitt en ren rutine. Spesialstyrker fra politi og forsvar rykker inn i et slumområde i Rio de Janeiro, og de fryktede narkotikagjengene flykter over hals og hode uten å bruke sitt formidable arsenal av våpen.

Kriminelle flykter

Det skjedde igjen for mindre enn to måneder siden da politiet inntok selve «juvelen i krona», Rios og Brasils største slumområde eller favela, Rocinha, der det bor mer enn 150.000 mennesker.

At de kriminelle ikke lenger tør å gjøre motstand er det beste beviset for at Rios myndigheter er i ferd med å vinne krigen om favelaene.

I flere tiår startet en liten krig når politiet gikk inn i et slikt område. Narkobandene satte opp barrikader, og forsvarte seg med massiv våpenmakt, og alltid var det innbyggerne som måtte betale prisen. De fryktede «balas perdidas», kuler på avveie, trengte gjennom veggene i de skøpelige husene i favelaen og har i årenes løp drept flere tusen uskyldige - menn, kvinner og barn.

Fred for 350.000

Det startet i 2008 da favelaen Santa Marta ble inntatt av Rios politistyrker, og satt under kontroll av myndighetene.

I dag er narkobandene fjernet fra rundt 20 av byens slumområder, noe som betyr at rundt 350.000 mennesker har fått en ny og mer fredelig tilværelse.

Det forbløffende prosjektet betyr også større trygghet for millioner andre Rio-borgere, fordi favelaene har vært en base for kriminell virksomhet i rike bydeler som Copacabana og Ipanema.

Rocinha en favela i Rio de Janeiro

Rocinha-slummen ligger oppe i fjellsiden, og ser ned på Rio de Janeiro.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Myndighetenes prosjekt for å rydde opp og skape fred i favelaene startet før Brasil og Rio ble tildelt fotball-VM i 2014 og de olympiske sommerleker i 2016. Men de store internasjonale idrettsarrangementene har gjort det enda mer påkrevende å skape en tryggere by.

Et viktig skritt i så måte var aksjonen mot favelaen Mangeira, som ligger like i nærheten Maracana stadion, der VM-finalen skal spilles om drøyt to år, og - ikke minst - maktovertakelsen i den veldige Rocinha-slummen, som ligger midt mellom viktige OL-arenaer og selve OL-byen for lekene i 2016.

Huset på haugen

Jeg besøker Cantagalo, en favela i det sørlige Rio, like ved de verdenskjente badestrendene Ipanema og Copacabana. På toppen av favelaen ligger en moderne bygning, med bokstavene UPP på den ruvende fasaden. Symbolikken er overveldende. For nettopp her på områdets mest prominente sted rådde narkosjefene over liv og død i sine velmaktsdager. Nå kan alle i området se hvem som har makten.

Denis Lemos

Løytnant Denis Lemos i UPP har ansvaret for to favelaer.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Jeg møter løytnant Denis Lemos, en hyggelig fyr på 28 år, som er sjef for styrken som har ansvaret for sikkerheten i området, som egentlig omfatter to favelaer Cantagalo og Pavão/ Pavãozinho.

– UPP er en helt ny type politistyrke, med folk som som er spesialutdannet til å forholde seg til beboerne i en favela. En slik oppgave krever langt mer enn å ivareta sikkerhet og håndheve regler og lover. Vi skal huske at innbyggerne i slike områder i alle år har levd utenfor statens kontroll med narkosjefene som sine «myndigheter». Det har ført til en slags lojalitet, der «de der ute», i første rekke politiet, var fienden. I tillegg må man huske at mange favela-beboere er blitt drept av politiet i sammenstøtene mellom politistyrker og narkogjenger. Den viktigste og vanskeligste oppgaven for UPP i en favela er derfor å skape tillit hos beboerne, og det tar tid, sier UPP-sjefen.

Helse og arbeid

Men fred, sikkerhet og et mykt politi er bare én del av forklaringen på at myndighetene i Rio ser ut til å lykkes i sin kamp mot de kriminelle.

Helsesenter i Rio de Janeiro

Et av tiltakene er et nytt helsesenter, som håndterer rundt 4.000 besøk i måneden.

Foto: Artn Stefansen / NRK

Det kanskje aller viktigste er å skape et normalt liv for beboerne i favelaene. Det innebærer å gi de fattige innbyggerne skikkelige boforhold, få i stand vannforsyning og elektrisitet, bygge veier, skape et brukbart skole- og helsevesen og å få i gang virksomhet som kan gi folk arbeid.

Gert Wimmer

Gert Wimmer er direktør for et nytt helsesenter som har over 4000 besøk i måneden.

Foto: Arnt Stefansen / NRK
Maria dos Santos i Rio de Janeiro

Maria dos Santos er veldig fornøyd med det nye helsetilbudet.

Foto: Arnt Stefansen / NRK
 Itamar Belo

Den gamle sambadanseren, Itamar Belo synes ikke livet i favelaen er så værst.

Foto: Arnt Stefansen / NRK
Andre Miguel Silva i Rio de Janeiro

Andre Miguel Silva kan fortelle at salget av tv-abonnenmenter går strykende.

Foto: Arnt Stefansen

Og jeg kan ved selvsyn slå fast at mye er satt i gang på de to årene som er gått siden de kriminelle forsvant fra Cantagalo. Et av tiltakene er et nytt helsesenter, som håndterer rundt 4.000 besøk i måneden. Helsesituasjonen forteller mye om hvor vanskelig der har vært å leve her, sier direktør Gert Wimmer, brasilianer med nederlandske aner:

– Frykten, fattigdommen og det vanskelige livet gjorde folk syke, sier han. - Og mange sliter fortsatt med disse sykdommene, selv om livet nå er blitt lettere å leve. I tillegg er folk i dette området svært utsatt for smittsomme sykdommer, for eksempel dengue-epidemiene som herjer med jevne mellomrom.

Blant pasientene på helsesenteret i Cantagalo møter jeg den 53 år gamle Maria dos Santos, som er kommet for å søke hjelp for høyt blodtrykk.

– Dette helsetilbudet er en enorm forbedring for oss som bor i favela, sier hun - Jeg får god hjelp og blir behandlet med stor respekt. Det opplever man ikke overalt i det brasilianske helsevesenet, sier hun.

Samba og Sky

En favela er full av fargerike og interessante mennesker. På en stol utenfor huset sitt sitter den 67 år gamle Itamar Belo og smiler så hyggelig at jeg ikke kan annet enn å stanse og hilse på ham.

– Jeg er gammel samba-musiker og danser, og jeg deltar fortsatt i bydelens sambaparade, forteller han, og viser at han ikke har glemt kunsten å svinge seg.

– Når det gjelder endringene er i bydelen så må jeg si at de ikke spiller så stor rolle for meg. Jeg er en hyggelig fyr som alle kjenner, og jeg opplevde aldri at narkosjefene bøllet med meg. Men på folks vegne er jeg glad for det som har skjedd. Slik som det var kunne det ikke fortsette, det tror jeg alle mener, selv om det alltid er noen som påstår at det var bedre før, sier han.

Et stykke nede i Cantagalo-slummen kommer jeg forbi et hus der store plakater reklamerer for billige TV-abonnementer. Det er 32-årige Andre Miguel Silva som driver sin virksomhet, og salget går strykende, forteller han.

– På drøyt to år har jeg solgt over 1000 abonnementer for Sky TV, sier han, mens telefonen ringer i ett sett.

– I det siste har de også begynt å ringe fra de rike områdene i Rio, for ryktet går om at jeg har byens billigste TV-abonnementer, ler han tilfreds.

SISTE NYTT

Siste nytt