Her er kulturministerens klare beskjed til IOC

– Vi kommer til presisere overfor både Oslo som søkerby og IOC at vi forbeholder oss retten til å gå i forhandlinger dersom det ender med at Norge sier ja til å arrangere et OL, sier Thorhild Widvey (H) til NRK.no.

Kulturministeren vil ha begge hendene på rattet i søkerprosessen for et Oslo-OL. Fredag sendes søknaden til IOC, men vedlagt ligger altså et brev – signert Thorild Widvey – som kan stikke kjepper i hjulene for et eventuelt OL.

I brevet, som NRK har fått tilgang til, kommer det frem at regjeringen ikke har tatt stilling til søknaden om statlig garanti og tilskudd for OL i 2022, og at det ikke er sikkert at norske myndigheter går med på alt som står i IOCs mye

omtalte charter.

• Les også: Advarer mot å forandre søknaden

– Vil kreve utrolig mye

I punkt tre i brevet skriver Widvey: «Ved å gi garantien erklærer regjeringen sin respekt for det olympiske charteret. Men en slik erklæring bør ikke forstås dit hen at regjeringen har sagt seg villige til å overholde alle delene av det olympiske charteret».

Etter det NRK erfarer gjør departementet dette blant annet for å unngå ekstra kostnader hvis nye idretter blir innført til et OL i Oslo, og andre krav som kan gjøre lekene dyrere.

– Det som er viktig her, er at vi kommer til å kreve utrolig mye for at vi skal akseptere disse tingene, sier Widvey.

– Hvilke konkrete ting er det snakk om?

– Det er mange konkrete ting man her må gå igjennom – om det skulle bli aktuelt med et OL, svarer hun.

• Kommentar: Presset øker for å spre Oslo-OL

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mener Oslo vil bli hørt

Idrettspresident Børre Rognlien støtter brevet fra Widvey og mener Norge er i en posisjon hvor de kan stille strenge krav til mektige IOC.

– Disse forbeholdene kunne ha svekket en norsk søknad hvis det hadde vært veldig mange sterke konkurrenter, men jeg føler nå at vi står såpass sterkt som søker at vi vil bli hørt på veldig mange punkter, sier Børre Rognlien.

Oslo-OL får trolig konkurranse av byene Krakow/Jasná, Lviv, Almaty og Beijing.

Rognlien forteller at Oslo 2022 får et halvt år på å forhandle med IOC – om de blir plukket ut som om en av finalistene i sommer.

– Vi må ha avklart alle de premissene før statsgarantien eventuelt blir levert. Vi har flere premisser, sier Rognlien.

– Hvilke?

– Det er norske lover, regler og verdier som vil bli lagt til grunn for hele arrangementet, blant annet i tråd med den avtalen vi signerte torsdag med arbeidstakerorganisasjonene. Vi har også premisser på miljøsiden og menneskerettigheter. Vi vil ha et «ja» fra IOC på alle de norske premissene, svarer han og legger til:

– Vi tror ikke dette blir et problem. Vi har ikke fått problemer med dette i forbindelse med ungdoms-OL.

• Les også: Kritiserer OL-prosessen nord og ned

– Ikke naive

Søndag skrev NRK.no om Hans B. Skaset, tidligere leder i Idrettsforbundet, som advarte mot det han mener er en naiv norsk holdning. Han tror Norges muligheter til å påvirke IOC er minimale etter at søknaden er sendt.

– Dette er retorikk som er rettet hjem for å skaffe oppslutning om søknaden. Samtidig skriver man under dokumenter som peker i stikk motsatt retning. Alt som foregår er på IOCs premisser, sa Skaset søndag.

Søknaden til IOC blir altså sendt uten at Stortinget har sagt «ja» eller «nei» til en statsgaranti på snaut 34 milliarder kroner.

Børre Rognlien sier at Norge kan komme til å kreve at IOC betaler for utgifter som kan komme ved innføring av nye idretter, eller hvis det kreves nye eller annerledes anlegg enn det som er lagt opp til i Oslo-søknaden.

– Dét ville vi nok helt opplagt forhandlet om, ja, sier Rognlien.

– Er det ikke litt naivt å tro at IOC vil ta den regningen når det er Norge som skal arrangere?

– Vi er i denne sammenhengen overhodet ikke naive. Vi vil bringe det vi mener til IOC, så får vi se an det svaret vi får fra dem. Det vil da avgjøre om vi leverer en statsgaranti eller ikke, svarer idrettspresidenten.

Ifølge IOCs kommunikasjonsavdeling kan ikke organisasjonen kommentere et brev de ennå ikke har mottatt.