Hopp til innhold

Kritiserer OL-prosessen nord og ned

Tidlegare leiar i Idrettsforbundet, Hans B. Skaset, er sterkt kritisk til søknadsprosessen for Oslo-OL. No åtvarar han kraftig om vegen vidare. – Før eller sidan må vi vakne opp!, meiner Skaset.

Fredag 14. mars skal Norge sende inn den første søknaden til Oslo-OL i 2022. Tidligere leder av idrettsforbundet, Hans B. Skaset, er sterkt kritisk til hvordan søknadsprosessen har foregått. Nå advarer han mot veien videre.

Hans B. Skaset er sterkt kritisk til søknadsprosessen inn mot OL 2022 har gått føre seg i Noreg. Han omtalar søknadsprosessen som eit månelandingsprosjekt.

Førstkomande fredag, 14. mars, skal Noreg sende inn den første søknaden for Oslo-OL i 2022.

– Eit OL i Oslo 2022 vil skje på IOC sine premiss. Poenget er at vi her begir oss inn i ein tunnel der vi ikkje veit kva som er sluttpunktet, seier ein oppelda Hans B. Skaset.

Hans B. Skaset

Tidlegare idrettsleiar Hans B. Skaset er skeptisk til garantiane som no blir gitt til IOC.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Søknaden som blir sendt inn fredag i neste veke gjer at Noreg forpliktar seg juridisk til IOC.

– Det betyr at det er IOC som bestemmer, saman med dei internasjonale særforbunda, korleis OL skal avviklast. Vi begir oss inn og forpliktar oss til det gjennom søknaden, fortel Skaset til NRK.

Meiner offentlegheita ikkje får informasjon

Han var ein av dei mest sentrale leiarane i norsk idrett. Skaset var formann i Norges Idrettsforbund i sju år, før han mellom 1991 og 2000 var ekspedisjonssjef i Kulturdepartementet i idrettsavdeling. Få har betre kjennskap til dei politiske prosessane rundt eit OL enn det Skaset har.

No ropar professoren eit kraftig varsku om IOC sine vilkår som Noreg er på veg til å godta ved å sende inn OL-søknaden. Det utan at det har blitt behandla politisk i Stortinget.

– Dette er jo eit månelandingsprosjekt, fordi vi gradvis blir trekte inn i ein forplikting som er udeklarert, meiner Skaset.

Spesielt paragraf 33 i OL-charteret uroar Skaset. «The country and the public authorities will comply with and respect the olympic charter», les Skaset.

– Vi har ikkje leiing frå verken søkarbyen eller frå idretten som klargjer dette for offentlegheita, meiner Skaset.

Saka held fram under bildet.

Rønningen, Sjetne, Waitz, Skaset og Ottesen

Hans B. Skaset var sjølv ein del av dei som fekk OL til Lillehammer i 1994. Sidan den søknadsprosessen har svært mykje skjedd. Her saman med andre idrettsprofilar 1986. Dei jobba for eit Lillehammer-OL i 1992 - noko som ikkje gjekk. F.v.: Petter Rønningen, Ole Sjetne, Grete Waitz, Skaset og Per Ottesen.

Foto: Greve, Jan / NTB scanpix
Widwey

Kulturminister Thorhild Widvey meiner dei kan sjå bort frå paragraf 33.

Foto: Bjørnbakk,Jan-Morten / NTB scanpix

– Feigt

Paragraf 33 gjer at regjeringa vil binde seg juridisk til å følgje IOC sine reglar, og dermed garantere for alle utgifter. Dersom Noreg får 2022-OL tildelt på Kuala Lumpur i 2015, kan konsekvensane av garantiane vere at kostnadene aukar kraftig.

IOC og dei sju mektige internasjonale særforbunda skal nemleg seie sitt om både nye idrettar og anlegg – etter tildelinga i 2015.

– I alle tilfelle eskalerer utgiftene etter den tid. Og det er feigt å ikkje erkjenne det – og at det ikkje er kvalitetssikra. Korleis skal ein kunne gjere det?, spør Skaset retorisk.

Kulturminister Thorhild Widvey er derimot tydeleg på at dei vil sjå vekk ifrå paragraf 33 i IOC sitt charter.

– Vi kjem til å gjere det klart for både Oslo som søkarby og IOC at vi har retten til å gå i forhandlingar om kva innhaldet kjem til å vere – dersom Noreg skulle ende opp med eit ja, seier Widvey.

Børre Rognlien

Idrettspresident Børre Rognlien vil fremme norske verdiar dersom Oslo-OL blir ein realitet.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Sablar ned «retorikk»

Idrettspresident Børre Rognlien er på si side klar på at Noreg som arrangør av OL i 2022 vil ha stor påverknadskraft med såkalla «norske verdiar».

– Det går på frivilligheit, det går på nøkternheit, det går på alt som har med openheit og med miljøsatsing, seier Rognlien til NRK.

– Dette er retorikk som er retta heim for å skaffe oppslutnad om søknaden. Samstundes så skriv ein under på dokument som peikar i stikk motsett retning. Alt som går føre seg skjer på IOC sine premiss, meiner Skaset.

Rognlien på si side meiner òg at IOC no er på veg i ei ny og betre retning.

– IOC innser sjølv at dei treng og ønskjer ei endring, meiner Rognlien.

Meiner IOC går i feil retning

Fleire vil nok derimot gi strykkarakter på endringane som no er i ferd med å skje. For under OL i Sotsji blei det med stor oppslutnad blant IOC-medlemmene fremma forslag om å fjerne «aldersgrensa».

– Så då er altså aldersgrensa på 70 og 80 år borte, og «gutta»

Kulturminister Thorhild Widvey (H) og Idrettspresident Børre Rognlien

Kulturminister Widvey og idrettspresident Rognlien med OL-søknaden.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

kan igjen sitje så lenge dei vil, seier ein oppgitt Skaset.

Aldersgrensene er at alle som blei valt inn i IOC før 1999 får sitje til dei er 80, medan dei valt inn etter får sitje til dei er 70 år. Det var FIFA-president og IOC-medlem Joseph Blatter som fremma forslag i Sotsji om å fjerne aldersgrensa.

Han fekk brei støtte av dei andre IOC-medlemmene. I tillegg blei det fremma forslag om at medlemmene igjen skulle få tilgjenge til søkarbyane.

– Den retten forsvann etter korrupsjonsskandalen knytt til kandidaturet til Salt Lake City i 2002, skriv Skaset i Ytring-kronikken sin.

– Det tyder ikkje på at det går i riktig retning?

– Eg veit ikkje heilt kor du vil med spørsmåla dine. Eg kan berre svare på kva Noreg meiner, svarer idrettspresident Rognlien.

– Må vakne opp!

Spørsmålet er kor mykje norske verdiar vil verke inn på IOC.

– Før eller sidan må vi vakne opp! Ein vil vakne etter kvart, etter Kuala Lumpur om vi vinn fram, seier Skaset, og legg til:

– For då må vi byrje å betale rekningane.

Siste nytt

  • Narvik og Comet klar for eliteserien neste sesong

    Narvik knuste Grüner 7-2 borte og sikret med det opprykk til eliteserien i ishockey. Comet Halden beholdt plassen med 5-3-seier over Ringerike.

    Før den siste runden torsdag var det helt åpent om de to øverste plassene i kvalifiseringen, som ville gi plass i eliteserien neste sesong. Narvik lå på topp med ni poeng, mens Comet hadde åtte, Grüner sju og Ringerike seks.

    I borteoppgjøret mot Grüner tok Narvik tak i kampen og ledet 5-1 midtveis i annen periode. Den fordelen ga nordlendingene aldri fra seg på vei mot seier og opprykk.

    Comet og Ringerike spilte begge i eliteserien sist sesong, men bare en av dem kunne beholde plassen før skjebnemøtet torsdag. Comet var til slutt sterkest på borteis i Hønefoss og får en ny sesong på øverste nivå.

    Narvik ble i 2019 det første laget fra Nord-Norge til å spille i eliteserien. De rykket ned i 2021 og har siden jobbet for å ta seg opp i det gjeve selskap igjen. Grüner rykket ned før inneværende sesong og må tåle en ny sesong i 1. divisjon.

    Comet rykket opp til eliteserien i fjor. Østfoldingene fikk plass i toppdivisjonen etter at Manglerud Star mistet lisensen.

    Neste sesong blir det ny kvalifiseringsmodell som sikrer at ett lag ryker opp fra 1. divisjon til eliteserien.

    Den nye modellen innebærer at de to nederste lagene i eliteseriegrunnspillet møtes i en ren nedrykkskvalifisering i best av sju kamper der taperen rykker ned.

    I 1. divisjon skal de fire øverste lagene i grunnserien møtes i semifinale og deretter finale om én plass i eliteserien året etter. Disse oppgjørene spilles over best av fem. (NTB)

    Eliteserien: Vålerenga Hockey - Comet Halden (8-2)
    Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
  • Vellykket operasjon for van Aert

    Sykkelstjernen Wout van Aert var torsdag gjennom en vellykket operasjon etter at han ødela kragebeinet i endagsrittet Dwars door Vlaanderen.

    Det skriver belgierens lag, Visma Lease a Bike, i egne mediekanaler.

    – Det er uklart når Wout vil være tilbake på sykkelsetet igjen. Han går glipp av vårens klassikere, og deltakelsen i Giro d'Italia er fortsatt usikker. På vegne av Wout takker vi for all støtte, heter det i meldingen.

    Skaden gjør at prestisjerittene Flandern rundt, Paris-Roubaix, Amstel Gold Race, La Fleche Wallonne og Liege-Bastogne-Liege går uten belgieren.

    Med om lag sju mil igjen av onsdagens ritt veltet flere store profiler, blant dem van Aert. TV-bildene viste en svært forslått og preget belgier der han satt i veikanten før han ble hentet av sykebilen. (NTB)

    Wout van Aert
    Foto: STEPHANE MAHE / Reuters
  • Tonali siktet for ytterligere 50 brudd på gamblingreglene

    Det engelske fotballforbundet (FA) har siktet Newcastle-spiller Sandro Tonali for 50 brudd på Premier Leagues gamblingregler i tidsrommet 12. august til 12. oktober i fjor.

    Det skriver FA i en pressemelding torsdag. Tonali har fram til 5. april på å respondere på siktelsen.

    Newcastle skriver i en melding på egne hjemmesider at de er gjort kjent med siktelsen. De skriver at Tonali har klubbens fulle støtte i etterforskningen. Utover det ønsker verken Newcastle eller Tonali å kommentere saken.

    I oktober i fjor ble italieneren utestengt fra all internasjonal fotball i ti måneder for brudd på gamblingreglene i Italia. Han ble hentet til Premier League fra Milan sommeren 2023.

    FA mener at Tonali satset penger på fotballkamper 50 ganger i perioden fra nettopp Premier League-åpningen og fram til 12. oktober, samme dag som han ble avhørt om regelbruddene fra italiensk fotball.

    Hans foreløpig siste opptreden i Newcastle-drakten kom hjemme mot Borussia Dortmund i Champions League 25. oktober. Da fikk han 25 minutter som innbytter. (NTB)

    Premier League - Newcastle United v Crystal Palace
    Foto: LEE SMITH / Reuters

Sendeplan

Kl. Program Kanal