Se det for deg: Laget ditt ligger under med to mål etter ett kvarter, ikke minst takket være dine egne svakheter, som inkluderer ett selvmål. Den nærmeste timen risikerer du å bli ydmyket akkurat like mye som du har blitt de første 20 minuttene.

Noen av tilskuerne ler av deg, noen ønsker at du fortsetter å drite deg ut i duellene mot den fordømt hurtige høyrekanten.

Du er rett og slett for treig, og motstanderne vil fortsette å utnytte akilleshælen som du åpenbart er for laget ditt.

Det første store spørsmålet er: Ber du om å bli byttet ut, eller fortsetter du å gjøre feil etter feil?

Det andre store spørsmålet er: Hvorfor bytter ikke treneren deg ut, når det har gått skeis første del av kampen?

Slik var starten på toppkampen for Rosenborgs Micke Dorsin.

Svaret på spørsmålene er muligens åpenbart, men slett ikke selvsagt for alle trenere; Det handler om tillit til enkeltspillere. Og tro på at det man driver med gir resultater over tid.

Kåre Ingebrigtsen har hatt en oppskrift som har fungert rimelig greit de første ni serierundene av årets sesong: Rosenborg topper tabellen, har vunnet syv av de første ni kampene. Målforskjellen er 31-9, og den tidligere midtbaneløperen vet at med stayerevne kommer man langt, også i fotball.

På 23 tippeligakamper med «Brutter'n» som leder, har Rosenborg kapret 52 poeng. Det har blitt 58 mål og 17 seirer etter Kåre overtok for Perry i fjor. Laget han har ledet er 37 mål på plussiden.

Derfor lar han Micke Dorsin bli på banen. Han har tro på spillerne sine, ikke minst Micke Dorsin. Micke har flere hundre kamper for Rosenborg, mange av dem som kaptein. Du trenger Dorsin på banen, uansett.

Han er en vinnerskalle.

Og Ingebrigtsen får rett. Mens Stabæk-laget er som Duracell-kaniner, som starter utrolig bra, er først i alle dueller og slår pasninger som Barcelona hadde vært fornøyd med, blir batteriene flate etter hvert.

Micke Dorsin gjør seg stadig større og mer ugjennomtrengbar. Litt etter litt får han overtaket på den lynkjappe høyrevingen Ernest Asante. I andre omgang lurer vi på om Asante faktisk fortsatt spiller.

RBK sliter langt mer med med den tidligere Godset-spissen Adama «Dio» Diomandé, som har vært involvert i begge Stabæk-målene. Til og med på overtid har han krutt nok i beina til å komme seg løs på høyre siden og fyre fra kort hold, noe som ville resultert i utlikning.

Men igjen: Dette er hele forskjellen på et topplag og en utfordrer:

RBK har en gjeng med vinnerskaller som ikke gir opp selv om de ligger under med to mål. Utfordrerne i Stabæk blir tatt igjen før pause og må vise karakter for å komme tilbake. Det klarer de aldri i de siste 45 minuttene.

Vinnerskallene avgjør.

Det er blitt slått stort opp på forhånd at dette blir en spissduell mellom Alexander Søderlund og «Dio» Diomandé. Begge er aktuelle for uttaket til det norske landslaget i de nært forestående landskampene. Dio, med syv mål på de første ni kampene, har riktignok ikke bestemt seg for om han vil spille for Elfenbenskysten eller Norge. Søderlund, med ti mål på de første ni seriematchene, har garantert lyst til å spille med flagget på brystet igjen

Derfor drar han opp en provokasjon á la José Mourinho før matchen: - Stabæk er gode, men ikke bedre enn oss. Og de kommer til å rakne, sier Søderlund i et tv-intervju.

Og «Dio» skyter tilbake: - Jeg synes ikke Rosenborg har overbevist så mye som alle tror de har. De har ikke møtt så god motstand som Stabæk. Jeg føler at vi kan gi dem skikkelig juling her i dag.

Det blir Søderlund som ler høyest og blir Nadderuds mest upopulære mann. Spissbevegelsene hans i forkant av begge målene er ren klasse. Han er tålmodig og tar de få stegene som skal til for å korrigere seg inn i rett posisjon. Til å være såpass massiv er han lett på føttene.

Men den tredje vinnerskallen som står fram er Stefan Strandberg. Han må erstatte midtbanestrateg Ole Kr. Selnæs som er ute i karantene etter tre gule kort. Strandberg, som egentlig er stopper, bruker nøyaktig 20 minutter på å finne posisjonen sin.

Det markeres mann mot mann på midtbanen, og han blir etter hvert en midtbane alene. Han driver frem treeren på topp med nydelige fremspill.

For RBKs gjeng med vinnerskaller er en barriere brutt: I fjor tapte de begge kampene mot de blaa fra Bærum. Historisk sett er det ikke noe bedre: Den fattige fangsten på 18 bærumsbesøk siden 1995 er fem seire, fem uavgjort og åtte tap, dvs 1,11 poeng i snitt. På Nadderud stadion har Rosenborg bare vunnet i 1997, 2000 og 2012.

Og nå i 2015. På et nedslitt stadion i Bærum. I en kamp som egentlig har alt. Filming, utvisning, hands, en tvilsomt idømt straffe, nydelige scoringer.

Det lukter gull fra Midt-Norge igjen. Og vi er kun én tredel inn i sesongen.

Les også: Søderlund snudde i dramatisk toppoppgjør