Torsdag kl 10.30 falt dommen i overgangssaken, hvor fire fotballedere står tiltalt for grovt bedrageri (se faktaboks).

Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om fem måneders fengsel for tre Stabæk-ledere, og 90 dagers fengsel for tidligere Vålerenga-sportsdirektør Truls Haakonsen.

Men samtlige forsvarere gikk i strupen på både aktor og bevisførselen i sine prosedyrer. De hevdet påtalemyndigheten sto på bar bakke, og at samtlige bør frikjennes.

Forsvarerne så ikke en gang poenget i å kommentere aktors straffepåstander.

Idrettsjurist Kenneth André Leren kan langt på vei skjønne hvorfor forsvarerne virker selvsikre.

– Slik saken er presentert i retten, blir jeg overrasket hvis noen blir dømt. Det er med tanke på bevissituasjonen. Aktor sa i forkant at de hadde krystallklare bevis, og det har ikke blitt oppfattet slik, sier Leren, som har fulgt saken i retten for TV 2.

– Blir fryktelig overrasket

Forsvarerne har avfeid aktors bevis igjen og igjen som rykter og spekulasjoner. De mener det har vært en legitim forhandling mellom klubbene, hvor prisene på Veigar Páll Gunnarsson og Herman Stengel-opsjonen justerte seg etter markedet.

– For å dømme noen må man ha bevist forholdet utover enhver rimelig tvil, og nå er det tre dommere som har tatt stilling til saken. Derfor blir det spekulasjoner, men mitt intrykk er at bevisene neppe holder til fellende dom, sier Leren.

Han får støtte av idrettsjurist Andreas Nyhaug, som har fulgt saken gjennom mediene.

– Jeg driver primært med strafferett, og jeg vet hvor strenge beviskravene er. Jeg blir fryktelig overrasket hvis noen av dem blir dømt, sier han.

Nyhaug er styremedlem i Norsk Idrettsjuridisk Forening. Han mener bevisførselen vitner om at påtalemyndigheten har hatt utfordringer med å forstå fotballverdenen.

– De har hengt seg veldig opp i bud, og at budene skal være markedsbestemmende. Det er jo veldig mange grunner til at en spiller får en pris, og det virket ikke kjent for dem, sier Nyhaug.

Aftenpostens erfarne rettskommentator Inge D. Hanssen fulgte overgangssaken i Asker og Bærum tingrett. Han mener også bevisførselen har vært tynn.

– Jeg vil være litt forsiktig med å spå, men bevisene for bedrageri har vært tynne. Det er ikke sikkert retten bedømmer det slik, så det er jo fremdeles et åpent spørsmål, sier Hanssen.

Tror saken ender med erstatningskrav

Vitner fra både Stabæk og Vålerenga har forklart at straffesaken og mediedekningen har kostet klubbene dyrt i sponsorkutt, omdømmetap og advokatutgifter.

Tidligere Vålerenga-direktør Pål Breen anslo overfor VG at osloklubben har tapt mellom 15 og 20 millioner kroner på saken.

Samtidig har en rekke vitner vært skråsikre på at Vålerenga hadde kjøpt Herman Stengel hvis opsjonsavtalen ikke hadde blitt en politisak. Nå er Stengel bosmanspiller, og han kan derfor forhandle fritt med andre klubber.

– Etter straffeprossloven har en hver som blir siktet eller tiltalt mulighet til å kreve erstatning for uberettighet straffeforfølgning hvis de blir frikjent. Det tror jeg blir aktuelt her også. Jeg kan ikke se noen grunner til ikke å bruke den retten, sier jurist Leren.

– Da blir spørsmålet om man har lidd økonomisk tap, og så sannsynliggjøre tapet, sier Leren.

Andreas Nyhaug regner med at et erstatningskrav blir tema blant forsvarerne, men han påpeker at det er vanskelig å tallfeste slike tap.

– Det er en like vanskelig øvelse som å prisvurdere Gunnarsson og Stengel. Problemet er å finne eksakte summer, sier Nyhaug.

– Ser frem til å få dommen

NRK.no har vært i kontakt med de tiltaltes forsvarere, men ingen ønsker å ta stilling til et eventuelt erstatningskrav før dommen er rettskraftig.

– Vi har ett fokus, og det er å få ham frikjent. Så får vi se hvor saken går videre. Selv om vi har en forventning om å få ham frikjent, tenker vi kun på å få denne saken ferdig, sier Ole Petter Drevland, som forsvarer Stabæks sportslige leder Inge André Olsen.

– Han ser frem til å få dommen og få avklart dette. Han har gått med anklagene i snart to år, og han håper det får sin slutt, legger han til.

De tiltalte og påtalemyndigheten har to ukers ankefrist når de får dommen torsdag formiddag. Hvis ankeretten blir brukt, er det opp til lagmannsretten å vurdere anken.