Drange og Besseberg i heftig doping-diskusjon etter Dagsrevy-debatt

Mads Drange har fått enorme reaksjoner på sin nyutgitte bok «Den Store Dopingbløffen», der han hevder å ha analysert blodverdier fra norske idrettsutøvere som er ensbetydende med doping.

I boken går det også frem at Drange slakter det internasjonale antidopingarbeidet.

På bakgrunn av de sterke reaksjonene boken har fremprovosert det siste døgnet, ble Drange invitert til Dagsrevyen for å diskutere temaet med Anders Besseberg, president i det internasjonale skiskytterforbundet.

Les også: Drange: – Norske utøvere har for stor tillit til antidopingarbeid

Heftig debatt på bakrommet

Etter den korte debatten direkte i Dagsrevyen, fortsatte debatten i NRK-gangene på Marienlyst – med to langt mer engasjerte debattanter.

Drange stilte Besseberg til veggs på det han mener er en manglende vilje fra idrettsforbundene til å effektivisere og utbedre arbeidet for å avsløre dopere.

Besseberg er imidlertid langt fra enig i Dranges påstander.

– Jeg er på ingen måte enig i at vi ikke prøver eller forsøker hardt nok, sier Besseberg, som fikk Drange til å riste på hodet.

• Hva mener du om antidopingarbeidet? Si din mening i kommentarfeltet under saken!

Drange: – Finnes nok av penger

Drange påpeker blant annet at det tok dopingjegerne 12 år å finne en måte å kunne spore opp det kjente dopingstoffet EPO – en metode han mener kunne vært utviklet på langt kortere tid.

– Når man snakker om metodeutvikling, synes jeg EPO er et godt eksempel. Det var ikke noe hemmelig designdop. Det var et legemiddel med en kjent struktur. Hvis du går og spør vitenskapsmenn om hvor vanskelig det har vært å lage en analyse for å kunne spore EPO, ville de sagt at det er en relativt grei oppgave.

– Dette handler om vilje og ressurser, det finnes nok av penger i internasjonal idrett til å kunne stoppe langt flere juksemakere, sier Drange oppgitt.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Besseberg: – Antidopingarbeidere jobber på spreng

Besseberg, som i tillegg til å være president for det internasjonale skiskytterforbundet også har vært styremedlem i det internasjonale antidopingbyrået WADA, erkjenner at dopingjegernes metoder har vært for dårlige.

Han er imidlertid meget kritisk til det han mener er en forenkling av situasjonen fra Drange.

– Metodene har kommet alt for sent på banen. Men det er ikke dermed sagt at det jobbes for dårlig i de internasjonale antidopingbyråene. Det er antidopingbyråer over hele verden som står på for fullt for å ta juksemakerne, sier Besseberg.

Drange rister på hodet igjen.

– I alle andre sektorer av samfunnet hadde en EPO-analyse kunne blitt utviklet på mye kortere tid enn de 12 årene det tok WADA, mener Drange, og fortsetter tiraden mot antidopingjegerne:

– Vi lar doperne ligge foran

– Det Besseberg sier, bare styrker mytene som har gjort at antidopingarbeidere har unngått kritiske spørsmål i så lang tid. Man sier alltid at doperne ligger foran dopingjegerne, og ja - det stemmer. Men det er fordi vi lar de ligge foran. Det er ingen naturlov som sier at «slik er det bare», poengterer Drange.

– Nei, vi lar ikke doperne ligge foran, skyter Besseberg inn.

– Det blir for enkelt å si at det bare handler om manglende ressurser. Det koster millioner å utvikle nye testmetoder, og i dag settes det av flere titalls millioner for nettopp dette, sier Besseberg, og fortsetter:

– Det er klart det er tragisk at det ikke finnes bedre testmetoder enn vi har, men det står ikke bare på midler. Det står også på at vi ikke har kunnskapen som trengs for å finne tilstrekkelige testmetoder, mener han.

Drange mener det først og fremst skorter på viljen til å sette av penger.

– Når man sammenligner midlene som blir gitt til antidopingarbeid med pengene som idretten omsetter for, er det en voldsom disproposjonalitet. Én enkelt fotballspiller kan koste en klubb 800 millioner kroner, mens WADA har et budsjett på 160 millioner. Det er urealistisk å tro at man skal kunne henge med, sier Drange.

Dopingforfatteren savner at de største antidopingorganisasjonene tar ansvar.

– Hvem er ansvarlig?

– IOC sier at de ikke har noe ansvar, særforbundene sier det samme, og WADA har begrensede midler. Hvem er ansvarlig da? Vi kan godt si at det tar lang tid og sånn er det, men det er dagens aktive utøvere dette går utover. Det er de som sitter igjen som tapere – det er de som taper mot dopede konkurrenter, sier Drange.

– Det finnes penger hvis man bare vil. Vilje og ressurser henger sammen, fastslår Drange.

Besseberg sier seg enig i at WADAs pengebunke er for liten.

– Jeg kan si meg enig med Drange i at budsjettene som blir tilgjengeliggjort for antidopingarbeid verden over burde vært flerdoblet. Da kunne man virkelig fått fart på utviklingen av testmetoder, sier Besseberg.

Skiskytterpresidenten har imidlertid ikke noe tro på at Dranges bok vil få noen særskilt effekt på det videre antidopingarbeidet.

– Det jeg misliker med boken er at han kommer med de samme påstandene vi har sett over flere år, men uten at nødvendige bevis legges på bordet. Han klarer å holde debatten i gang med dette, men boken sier ikke noe mer, mener Besseberg.

Selv etter at NRKs TV-kameraer var skrudd av, fortsatte de to å diskutere saken.