Hopp til innhold

Russiske villhunder herjer Kirkenes

Hundene opererer i flokk og angriper andre hunder i bånd.

Sibirsk husky

BLANDINGSRASE: Villhundene fra Russland er blandingsrase mellom flere raser, med opphav fra Sibirsk Husky (bildet) og Alaskan malamute.

Foto: JEAN-PHILIPPE KSIAZEK / AFP

– En hundeeier var ute og luftet hunden sin, da den ble angrepet av de russiske løshundene. Han måtte sparke til villhundene for å slippe løs. Folk i Kirkenes er bekymret og flere tar forhåndsregler og lar ikke barna leke ute.

Det forteller vakthavende ved Øst-Finnmark politidistrikt, Svein Erik Jakobsen.

Hundene er sultne og roter også i søppelkasser etter matrester.

Poltiet har avlivet to av villhundene og mener at det fortsatt er fire hunder på streif i området. 

– Dette er hunder som angriper aktivt og som er til stor bekymring for folk, sier Jakobsen.

Romt fra Russland

Løshundene er av blandingsrase som stammer fra husky og malamute hundene. De er forholdsvis store i vekst og med kraftig pels. Politiet vet at dette er hunder som har rømt fra Russisk side av grensen.

– I fjor var det også en flokk som herjet reinflokker i området mellom Petsjenga i Russland og Loppa kommune i Finnmark, forteller Jakobsen.

Nå har løshundene blitt observert i området mellom den russiske grensen ved Storskog og Kirkenes by, en strekning på 20 kilometer.

Rabies

Politiet i Kirkenes har riflen klar og rykker ut hver gang de får melding om villhundene. Når de blir felt, blir de rutinemessig sjekket om spor etter rabiesvirus.

Korte nyheter

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.