Hopp til innhold

Gråt da Australia ba om unnskyldning

Aboriginere gråt da de hørte statsminister Kevin Rudd be om unnskyldning for mishandlingen Australias urbefolkning ble utsatt for gjennom mange år.

Australske aboriginer.
Foto: RYAN REMIORZ / AP

Australia ba i dag formelt landets urbefolkning om unnskyldning for mishandlingen aboriginene ble utsatt for gjennom mange år.

Statsminister Kevin Rudd sa i parlamentet at tvangsassimileringen som aboriginene ble utsatt for, er en stygg flekk på nasjonens sjel.

– I dag har parlamentet kommet sammen for å gjøre det som er riktig, sa Rudd, som overtok som statsminister etter å ha slått tidligere statsminister John Howard i valget i november i fjor.

Barn tatt fra sine familier

I mange år ble barn av aboriginere tatt med tvang fra sine foreldre og satt i fosterhjem.

– Vi ber om unnskyldning for lover og politiske beslutninger av forskjellige regjeringer og parlamenter på gjennom årene som har ført til dyp sorg, lidelse og tap for våre medborgere, sa Rudd.

Unnskyldningen kommer elleve år etter offentliggjøringen av en rapport som viste at mellom 10 og 30 prosent av aboriginenes barn ble tatt fra sine familier mellom 1910 og 1970.

Ville ikke be om unnskyldning

Tidligere statsminister John Howard avviste i alle år anbefalingen i rapporten om å komme med en formell unnskyldning. Han ville ikke gjøre mer enn å beklage.

Men Rudd gjorde en formell unnskyldning til første punkt på dagsordenen etter at hans sosialdemokratiske parti vant valget etter tolv år med konservativt styre.

Rundt 100 av barna som ble tatt fra sin familie, var til stede i parlamentet, mens tusener hadde samlet seg på plenen utenfor for å følge med på storskjerm. Mange av dem tørket bort tårer da Rudd talte.

Forventer konkrete handlinger

Norske Samers Riksforbunds (NSR) sametingsgruppe ser på dette som et skritt i riktig retning.

Sametingsrepresentant for NSR, Gunn-Britt Retter, sier at de har store forventninger til at denne offisielle unnskyldningen samtidlig varsler en ny og bedre urfolkspolitikk fra Australia.

– Det er viktig at dette nå blir fulgt opp med konkrete handlinger fra den australske regjeringens side. Blant annet forventer jeg at Australia snarest setter i gang prosessen med å ratifisere ILO konvensjon 169, uttaler Retter.

En av verstingene

Retter viser til at Australia internasjonalt lenge har blitt ansett som en av verstingene i klassen når det kommer til urfolkspolitikk.

Også i Norge har Kong Harald V tidligere bedt samene om unnskyldning for den måten staten har behandlet samene på opp gjennom tiden. Det skjedde ved åpningen av Sametinget i 1997.

Australias urfolk bærer en enorm kollektiv smerte over den tapte generasjonen hvor tusenvis av barn ble hentet av myndighetene og plassert bort for å sørge for integrering av urfolket, skriver NSR i en pressemelding.

– Historisk merkedag

– NSR vil gratulere både urfolket og landets myndigheter med dagen, og vi håper på en ny frisk i det viktige arbeidet for å styrke Australias urfolk.

– Dette er en historisk merkedag for aboriginerne og alle urfolk, og jeg tror at denne unnskyldningen er svært viktig, sier NSRs parlamentariske leder Randi Skum.

– En fellesarv

Skum sier at urfolkskulturen i Australia er en fellesarv for hele menneskeheten.

– Det er snakk om en av de kulturene som man kan spore lengst tilbake i historien, sier Skum.

NSR skriver at den forrige statsministeren i Australia, John Howard, over tid demonstrativt har nektet å be om unnskyldning til aboriginerne.

– Howard har også hatt ansvar for bruk av militærmakt mot eget urfolk.

– Må også styrke urfolkets betingelser

Leder for Norske Samers Riksforbund Silje Karine Muotka sier at det nå er svært viktig at den formelle unnskyldningen følges opp med handling.

– Aboriginerne trenger at myndighetene arbeider sammen med dem for å forbedre vilkårene for urfolkene. En oppfølging av denne viktige symbolske handlingen med å be om tilgivelse må derfor etterfølges med en satsning på å styrke betingelsene for Australias urfolk, sier Muotka.

– Nødvendig kursendring

Styreleder Lars-Anders Baer i det svenske Sametinget ønsker kursendringen til den nye australske regjeringen velkommen.

– Den er både velkommen og helt nødvendig. Den uforbeholdne unnskyldningen er et steg i riktig retning og var helt nødvendig for at forsoningsprosessen mellom den hvite majoriteten og urfolket aboriginerne skal få en reell betydning.

– Spørsmålet er bare hvilket land som står for tur nå, sier Lars-Anders Baer.

(NRK/NTB)

Korte nyheter

  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation