I 2007, etter 6 plateutgivelser, Spellemannpris-nominasjon og flere USA-turneer ble bandet tvunget til å gi seg da vokalisten ble rammet av sterk tinnitus og angst.
5 år senere gjennoppstod bandet. De ville gi ut nytt materiale - til et samlet og forventningsfullt globalt publikum. Men utfordringene stod i kø for gjengen som var fast bestemt på å lage «den beste dødsmetallskiva noensinne».
Sterkt troende
Et sentralt tema i filmen er det paradoksale ved at bandets medlemmer er sterkt troende i et musikkmiljø som er dominert av ateister og anti-religiøse utøvere.
Extol kombinerer sin tro og uttrykk med en sjanger som opprinnelig bygger på det aggressive, morbide og okkulte.
De har møtt sterk motstand fra både andre kristne og metallmiljøet.
De kristne reagerer med avsky på estetikken og effektene bandet bruker, mens deler av musikkmiljøet går til angrep på bandets tekster.
Bombetrusler
Tekstene er evangeliske og tar opp store metafysiske spørsmål, noe som vekker sterke reaksjoner hos mange kolleger.
Lokale menigheter har organisert bålbrenningsseanse av Extol-produkter og bønnemøter mot bandet. Bandet har også opplevd bombetrusler.
Dokumentaren tar opp spørsmål om tro og uttrykksfrihet, satt i et musikalsk perspektiv.