Hopp til innhold

Oljefondet investerer millioner i militærdiktatur

Det norske oljefondet investerer 74 millioner kroner i gullgruvedrift i et av verdens mest totalitære militærregimer, Eritrea. Dette kan bidra til å forverre situasjonen på Afrikas horn, mener FN.

Eritreas president Issaias Afewerki

Eritreas enerådende president Issaias Afewerki (t.v.) her sammen med Sudans krigsforbryterettersøkte president Omar al-Bashir, kan blant annet ruste opp sitt militærmaskineri på grunn av det kanadiske selskapet Nevsuns gruveinvesteringer i landet.

Foto: Scanpix/Reuters/Nevsun.com

Uten et sivilt samfunn, og der den ene hjelpeorganisasjonen etter den andre har blitt kastet ut ,står Norge igjen som ett av de få landene i verden med en fungerende ambassade i den autoritære ettpartistaten.

Gir staten milliardinntekter

Kjetil Tronvoll professor ved internatioanl law and policy institute

Kjetil Tronvoll er professor ved internatioanl law and policy institute og mener Oljefondet bør snarest trekke seg ut av Nevsun, på grunn av selskapets investeringer i Eritrea.

Foto: Eva Marie Strand / NRK

Eritrea-kjenner Kjetil Tronvoll beskriver landet som et rent militærdiktatur, og de økende inntektene fra gruvedriften er svært viktige for militærregimet til den enerådende presidenten, Isaias Afewerki.

– Det at gruvedriften nå er oppe og står, gir staten en inntekt på kanskje en milliard kroner i året i skatter og rettigheter. Det er enormt viktig for militærmaskineriet og for at den totalitære staten kan vedlikeholde seg selv, sier professor Kjetil Tronvoll, som beskriver Eritrea som ett av verdens mest totalitære regimer.

FN advarer

I desember i fjor kom FN-resolusjon 2023. Der står det svart på hvitt at FN er bekymret for at økte inntekter fra nettopp gruvesektoren i Eritrea er med på å opprettholde den urolige situasjonen på Afrikas horn.

– FN fordømmer Eritrea både for å undergrave regional stabilitet og å finansiere opprørsbevegelser i nabolandene, sier Tronvoll.

Det er det kanadiske selskapet Nevsun som eier gullgruven Bisha, sammen med den eritreiske staten. Oljefondet investerte først 49 oljemillioner i selskapet, før de sprøytet inn ytterligere 25 millioner. De har nå kjøpt aksjer for 74 millioner kroner.

Enkelt Google-søk

Arild Hermstad

Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender er sterk kritisk til Oljefondets investeringer i gruvesektoren.

Foto: Arne Storrønningen / Framtiden i våre hender

– Det burde ikke være vanskelig for Etikkrådet å oppdage at dette selskapet opererer utelukkende i Eritrea, sier Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender.

De oppdaget ved et enkelt google-søk at Nevsuns hovedvirksomhet er Bisha-gruva i Eritrea.

– Dette handler om å gjøre jobben som Etikkrådet skal gjøre, og det er for eksempel å se på gruvedriften i porteføljen. Det er en høyrisikosektor. Vi vet at mange gruveselskaper har dårlige arbeidsforhold, men også at de opererer i tvilsomme land, sier Hermstad.

Fremtiden i våre hender mener gruvesektoren i seg selv er så problematisk at oljefondet må kvalitetssikre gruveselskaper før de i det hele tatt investerer.

– Å finne ut at gruvebransjen er en internasjonal versting er ikke spesielt vanskelig, og vi mener at alle gruveselskapene i fondet i utgangspunktet skal kvalifiseres for investeringer. Vi mener at gruver kanskje er den aller mest problematiske sektoren som vi tjener penger på i Oljefondet, sier Hermestad, og får støtte fra Tronvoll.

– Jeg mener at Oljefondet bør trekke ut sine investeringer i Nevsun siden de opererer i Eritrea, som er et av verdens mest menneskerettighetsundertrykkende regimer, sier Tronvoll.

– Et totalitært regime er ikke utestengelsesgrunn

Etter at den tidligere italienske kolonien kjempet en blodig selvstendighetskamp mot nabolandet Etiopia i 1993, har den tidligere opprørslederen Isaias Afewerki styrt landet i en mer og mer diktatorisk retning.

Landet er nå en autoritær ettpartistat der all makt er konsentrert rundt landets president, som kontrollerer alle samfunnsfunksjoner og nekter all opposisjon.

Flere tusen eritreere sitter blant annet fengslet uten lov og dom, og under svært vanskelige forhold, for sine politiske overbevisninger.

Statssekretær i Finansdepartementet, Hilde Singsaas, sier på sin side at et totalitært regime ikke i seg selv er utestengelsesgrunn.

– Det å sørge for ansvarlig virksomhet i land med krig og konflikt er noe vi er vært svært opptatt av, både i Finansdepartementet og i Etikkrådet. Men samtidig er retningslinjene våre klare på at det er hva selskapene produserer eller hva slags adferd de har som er avgjørende for om vi trekker oss ut eller ikke, sier Singsaas.

Mange gruveinvesteringer

Det er Finansdepartement som er øverste sjef over Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, som er et av verdens største investeringsfond.

Fondet har aksjer for mange milliarder kroner i flere gruveselskaper over hele verden, og mange av disse har tidligere vært rammet av skandaler knyttet til arbeidsforhold og forurensing. Tidligere i år ble det kjent at det sveitsiske råvareselskapet Glencore, der Oljefondet er eier aksjer for nesten 1 milliard kroner, driver gruver i Kongo, som blant annet benytter seg av barnearbeid.

I Guatemala har det kanadiske gullselskapet Goldcorp fått store overskrifter for alvorlige miljøødeleggelser og forurensing av drikkevann.

– Vi går i utgangspunktet inn med en liten eierandel i nesten alle børsnoterte selskaper i hele verden, men dersom vi får en tilrådning fra Etikkrådet om å trekke oss ut av Nevsun, vil vi selvfølgelig behandle denne saken på vanlig måte, sier Singsaas.