Aktor, førsteadvokat Trond Eirik Schea, sa i sin prosedyre tidligere i dag at Nagell-Erichsen pliktet å trekke kjøpsordren i Finansbanken dersom han satt med kursrelevant informasjon før ordren ble effektuert.
Tiltalen går ut på at Nagell-Erichsen ga en kjøpsordre på 200.000 aksjer via Coutts Bank i Sveits etter at han den 16. desember 1998 per telefon fikk innsideinformasjon som satte ham i stand til å kalkulere med fortjeneste på aksjekjøpet. Informasjonen ble ifølge aktor gitt over mobiltelefon av Jan Petter Collier i meklerforetaket Sunndal Collier & Co.
Collier var engasjert av Storebrand og ble brukt som rådgiver med uinnskrenket mandat av direksjonen i Storebrand i direksjonens løpende strategiarbeid. Collier hadde også en framtredende rolle i arbeidet med Storebrands oppkjøp av Finansbanken.
2,5 millioner
I sin prosedyre gikk førstestatsadvokat Schea fra Økokrim gjennom det meste av lovarbeidet om innsidehandel fra 1985 fram til høsten 1998.
MYE PÅ SPILL: Einar Chr. Nagell-Erichsen risikerer seks års fengsel dersom han blir funnet skyldig.
Det var da Nagell-Erichsen etter tiltalen fikk kurssensitive opplysninger i form av fortrolig selskapsinformasjon som han misbrukte. Han skal ha tjent 2,5 millioner kroner på denne handelen.
Mye står på spill for Nagell-Erichsen; maksimumsstraffen for ulovlig innsidehandel er utvidet fra tidligere maksimalt ett år til seks års fengsel.
Fortrolig informasjon
Aktoratet hevder at tidspunkter for ordreinngivelsen ikke er avgjørende for skyldspørsmålet. Nagell-Erichsen pliktet å trekke ordren dersom han fikk fortrolig informasjon før ordren ble effektuert.
De avgjørende punktene i saken synes dermed å være om
opplysningene Nagell-Erichsen fikk av Jan Petter Collier 16. desember 1998 var presise nok og tilstrekkelig egnet til å påvirke kursene til å sette mottakeren i reell innsideposisjon.
Aktor har vist til to doktorgradsavhandlinger, den ene fra 1995, som gir støtte for at ikke bare den selskapsfortrolige informasjonen som måtte gis, er relevant i denne saken.
Også de slutninger som mottaker trekker, kan være relevant: Et illustrerende, ekstremt eksempel vil være funksjonæren som hører jubel og champagnekorker smelle på kontoret til konsernsjefen Denne informasjonen vil kunne betraktes som innsideinformasjon dersom andre vilkår er innfridd, for eksempe l at konsernsjefen har besøk av toppsjefen i et konsern som er potensiell fusjonspartner.
Innside-bok
Men verre er det kanskje for forsvaret at aktor Trond Eirik Schea også har funnet fram til en bok skrevet i 1996 om innsidehandel av Nagell-Erichsens forsvarer Bjørn Gabriel Reed.
Her slår den kjente BA-HR-advokaten og eksperten på ulovlig
innsidehandel fast at flere forhold spiller inn når det skal vurderes om en opplysning er tilstrekkelig presis til å kunne betraktes som innsideinformasjon. At en fornuftig aktør i markedet mener opplysningen er egnet til å påvirke markedet, er ett slikt forhold, ifølge boken, slik den ble gjengitt av aktor.
Innsidehandel ble gjort straffbart i lov om verdipapirhandel av 1985. Førstestatsadvokat Schea gikk også gjennom samtlige forarbeider til lovene og lovendringer mellom 1985 og 1998, både i form av Norges Offentlige utredninger (NOU) og endringene som stortingskomiteer har gjort i lovforslagene fra Finansdepartementet.