Norske banker har blitt mer solide de siste årene, men ikke solide nok. Bankene må bli mer robuste, for å tåle fremtidige stormer i finansmarkedene.
Det sier sentralbanksjef Øystein Olsen i sin årstale, som vil ha tøffere kapitalkrav til bankene. Samme budskap kom Norges Bank med i sin siste rapport om finansiell stabillitet.
I årstalen sier sentralbanksjefen at Norges Bank vil gi råd til myndighetene om at kravet til såkalt motsyklisk bufferkapital, vil komme i tillegg til dagens krav til ren kjernekapitaldekning.
Spesielt de største bankene bør øke sin kapitaldekning, mener Øystein Olsen, som sier at husholdningene har råd til å betale sin del av regningen for at bankene tar seg bedre betalt gjennom høyere marginer.
– Norske husholdninger øker gjelden, men de har også solid vekst i sine inntekter. Slik den økonomiske situasjonen er nå, tåler husholdningene høyere rentemarginer i banksystemet, sier Olsen i talen.
Sentralbanksjefen avslører ingenting om hvor stor Norges Bank mener at kapitalbufferen skal være, men sier at det er «hensynet til den samlede risikoen i banksystemet som bør være førende for hvordan bufferen fastlegges.»
– Bankenes avkastning vil bli lavere
Men også bankene må være med på spleiselaget for et mer robust finansielt system, og redusere sine avkastningsmål, mener sentralbanksjefen.
– Bankene og deres eiere bør i stedet slå seg til ro med at avkastningen på egenkapitalen vil bli lavere, men også tryggere i årene fremover. Gevinsten for alle er et mer robust finansielt system, sier Olsen i talen.
NRK.no fikk i likhet med annen presse lese gjennom årstalen på forhånd, og intervjuet sentralbanksjefen torsdag ettermiddag, før fremføringen.
– Vi har sagt før og jeg gjentar nå at norske banker er blitt mer solide de siste par årene, men de bør fortsette på den veien, både for å ikke utgjøre en systemrisiko innenlands, og for å kunne motstå problemer som kan påføres oss utenifra, slik vi så i 2008, sier Olsen til NRK.no.
Med referanse til en banksektor som nærmest stanset fullstendig opp senhøsten 2008, etter at investeringsbanken Lehman Brothers gikk overende.
– Et spleiselag
Olsen sier at bankene er i ferd med å ta inn over seg konsekvensene av nye internasjonale regler om kapitaldekning, som også støttes av norske myndigheter og Norges Bank.
– Det vil kunne ha konsekvenser for utlånsrenter, men det er ikke den eneste måten bankene kan sørge for økt egenkapital på. Det finnes andre måter, som jeg også minner om i talen. Det er et spleiselag, slik Rune Bjerke (konsernsjef i DNB, journ. anm.) også påpeker, sier Olsen.
NRK.no: – Du sier i talen at bankene må regne med lavere avkastning og betale ut lavere utbytter til eierne fremover, og at det ikke kun er folk flest som må betale regningen for dette?
– Jeg kommer ikke med noen råd til hvordan bankene skal innrette sin utlånspolitikk, men jeg påpeker at dagens nivå på utlånsrenter som husholdninger møter når de låner til bolig ikke er spesielt høye. Norske husholdninger bør ha råd til det. De bør også ta høyde for høyere renter fremover gjennom en boligs levetid, sier Olsen.
– Blodomløpet i økonomien
NRK.no: Hvorfor er det så viktig at dagens finansielle system og bankvesenet blir mer robust?
– Det ble vi minnet om i 2008. Banksystemet og det finansielle systemet er på en måte blodomløpet i en økonomi. Hvis mange banker går overende og kredittstrømmer stopper opp, så får det umiddelbart sterke ringvirkninger. Investeringer stopper opp, og økonomien bremses kraftig, slik vi så i 2008 og 2009, sier Olsen.
Som Stabæk-supporter avsluttet også sentralbanksjefen årets tale med slagordet Alltid. Uansett.
«Norsk økonomi er kanskje ikke så annerledes likevel. Det kommer nye tider. Alltid. Uansett.»