Hopp til innhold

Presset Berlusconi lover reformer

Innen en måned skal det endelig innføres reformer for å kutte Italias budsjettunderskudd, lover Silvio Berlusconi. Han kjemper både for sitt politiske liv og for å unngå at landet drukner i gjeld.

Silvio Berlusconi

En betenkt Silvio Berlusconi under kveldssesjonen på G20-møtet i Cannes torsdag.

Foto: Eric Feferberg / Ap

Lederne for de andre EU-landene har gjentatte ganger bedt Berlusconi om å få orden på de italienske statsfinansene så raskt som mulig.

Om ikke noe gjøres, kan Italia på sikt få problemer med å betjene sin enorme statsgjeld. Og hvis gjelden misligholdes, kan konsekvensene bli katastrofale, både i eurosonen og resten av verdensøkonomien.

Men tross det store alvoret som preger situasjonen, har det italienske reformarbeidet så langt gått svært langsomt.

På G20-møtet i Cannes skal Berlusconi ha lovet at en rekke planlagte reformer vil bli iverksatt innen utgangen av november.

Løftet kom etter press både fra EU-lederne, USAs president Barack Obama, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Kabinettsspørsmål

Meningen er at reformene først skal behandles av den italienske nasjonalforsamlingen neste uke. Om nødvendig skal Berlusconi være villig til å stille kabinettsspørsmål for å få banket vedtakene gjennom.

De nye tiltakene omfatter salg av offentlig eiendom, nye lærlingplasser for å få ned ungdomsledigheten, enklere byråkrati og milliarder i støtte til Sør-Italia.

Tidligere forslag om boligskatt og høyere skatt for rike italienere er ikke på dagsordenen i denne omgang.

Inntil nylig var det håp om at reformene ville bli innført før verdens toppledere strømmet til G20-møtet på den franske rivieraen. Men den muligheten forsvant da Berlusconi møtte motstand under et krisemøte i regjeringen onsdag kveld.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fire statsledere under G20-møtet

Fire statsledere under G20-møtet torsdag. Fra venstre Argentinas president Cristina Fernandez de Kirchner, Italias statsminister Silvio Berlusconi, den tyske forbundskansleren Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy.

Foto: YVES HERMAN / Reuters

Utbrytere

Samtidig som den skandaleombruste italienske statsministeren må kjempe for å holde sine løfter om reformer, blir det gradvis mer usikkert hvor lenge han vil klare å beholde regjeringsmakten.

Berlusconis avgang er blitt spådd mange ganger tidligere, men denne gangen ser det i alle fall ut til at han må overvinne betydelige hindringer for å beholde jobben.

Seks medlemmer av nasjonalforsamlingen fra statsministerens eget parti har brutt ut og krever ny regjering.

Utbryterne varsler at de kan komme til å gå mot regjeringen under en budsjettavstemning neste uke. Også opposisjonen mener at det i løpet av neste uke vil oppstå muligheter til å felle Berlusconi.

Rekordhøy rente

Mario Draghi

Den europeiske sentralbankens nye sjef, Mario Draghi, smilte skjevt da han torsdag ga sin første pressekonferanse etter å ha tatt over jobben. Draghi fortalte pressen i Frankfurt at banken setter ned renten.

Foto: DANIEL ROLAND / Afp

Finansmarkedene har så langt ikke latt seg overbevise av statsministerens reformvilje, og Italia blir gradvis tvunget til å betale høyere renter for å låne penger.

Utviklingen fortsetter til tross for eurolandenes løfter om å utvide sitt krisefond slik at gjeldstyngede land lettere kan få hjelp.

At Den europeiske sentralbankens nye italienske sjef Mario Draghi driver støttekjøp av italienske statsobligasjoner, har heller ikke hindret rentene i å stige.

Draghis uventede beslutning torsdag om å kutte styringsrenta med 0,25 prosentpoeng, hadde imidlertid effekt.

Renta på italienske statsobligasjoner med løpetid på 10 år falt litt tilbake etter først å ha steget til 6,4 prosent.

Frykter spredning

På G20-møtet i Cannes, som avsluttes fredag, diskuterer verdens mektigste ledere hvordan de kan stanse spredningen av Hellas' gjeldskaos til Italia og andre europeiske land.

Det er blitt foreslått å gi Det internasjonale pengefondet (IMF) mer ressurser til å hjelpe land som får problemer, men ingen konkrete beslutninger er tatt så langt.

Kinas president Hu Jintao har angivelig luftet muligheten for å bidra med nærmere 600 milliarder kroner til eurolandenes krisefond. Forutsetningen er imidlertid at kineserne føler seg sikre på at pengene ikke vil gå tapt.

Bekymringen for konsekvensene av eurokrisen er stor, og Japans statsminister Yoshihiko Noda advarte torsdag om en mulig «kjedereaksjon» som kan spre seg gjennom verdensøkonomien.

SISTE NYTT

Siste nytt