Den franske presidenten sier han er blitt overbevist om at en slik avgift er «teknisk mulig, økonomisk uunnværlig og utvilsomt moralsk riktig» selv om flere land er motstandere av ordningen.
Frankrike og Tyskland har presset på for å få verdens største økonomier i G20 til å vedta en mindre avgift på finanstransaksjoner.
Dette mener landene vil være en mekanisme som tvinger markedene til å være med på å betale de offentlige tiltakene i gjeldstyngede økonomier.
Motstand
Men planene møter hard motstand i land som USA, Canada, Russland og Kina, selv om Sarkozy etter samtaler med USAs president Barack Obama torsdag antydet at amerikanernes kan ha dempet motstanden.
– Noen land er veldig imot det, innrømmet Sarkozy etter første dag av G20-møtet i Cannes torsdag.
Opprinnelig hadde Sarkozy håpet å diskutere langsiktige reformer i verdens finanssystem på G20-møtet i Cannes.
Men diskusjonen om verdensøkonomien er stilt helt i skyggen av problemene i gjeldstyngede Hellas, der EUs kriseplan fortsatt henger i lufta i påvente av en endelig avgjørelse om en gresk folkeavstemning.
G20-ledernes fremste prioritet er en løsning på krisen i Europa, konkluderte Obama da han kom til Cannes-møtet.
Press
Tysklands statsminister Angela Merkel holder oppe presset mot Hellas og gjentok torsdag advarselen om at landet ikke vil motta et eneste øre fra EU før krisepakken er vedtatt.
– For oss er det handling som teller, var Merkels kommentar.
Hellas skulle etter planen motta 8 milliarder euro i ny krisehjelp i løpet av november. Utbetalingen, som tilsvarer over 60 milliarder norske kroner, er nå utsatt på ubestemt tid.
Også de fremvoksende økonomiene krever nå handling fra EU. Før åpningen av torsdagens møte hadde de såkalte BRICS-landene bestående av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika en samling om krisen.
De fremvoksende stormaktene ser med økende uro på krisen i Europa og frykter smitteeffekten.
Spark
Kinas president Hu Jintao understreket overfor Frankrikes president Nicolas Sarkozy torsdag at ansvaret for å rydde opp i gjeldskrisen ligger på Europa.
Men Beijing har også åpnet for støtte til eurosonen gjennom det europeiske krisefondet EFSF, et bidrag som er blitt anslått å kunne ligge på rundt 560 milliarder kroner.
Russland har også åpnet for bidrag, men president Dmitrij Medvedev retter også et hardt spark vestover.
– Jeg ønsker ikke å såre noen, men etter min mening bør handlingene til våre partnere være mye mer dynamiske og bestemte for å få en orden på dette, sier han.