Slik lures hun for milliarder

Multinasjonale selskaper bruker intern handel og internfakturering for å unndra milliardbeløp fra beskatning i Norge hvert eneste år.

Og metoden er enkel.

Gjennom å betale blodpriser på intern handel mellom selskaper i forskjellige land som er i samme konsern, forsvinner et tosifret antall milliarder kroner som skulle vært beskattet i Norge.

Lav inntjening

– For å maksimere et overskudd samlet sett vil man ha mest mulig overskudd i det selskapet som befinner seg i landet med lavest skatt. OECD har et armlengdes-prinsipp som alle må følge, men dette er vanskelig å etterprøve ettersom overprising internt stort sett dreier seg om varer og tjenester der det ikke finnes noen objektiv prissetting. Dette kan være leie av lisenser, konsulenthjelp mellom datterselskaper og lignende, sier post doc Ragnhild Balsvik ved Samfunns- og Næringslivsforskning.

Hun har laget rapporten « Kunnskapsstatus for hva økonomisk forskning har avdekket om flernasjonale selskapers internprising i Norge » sammen med prosjektleder Jarle Møen og Julia Tropina.

– Vi laget en kvantitativ analyse basert på regnskapstallene til alle multinasjonale selskapene i Norge. Den viste blant annet at profitabiliteten er lavere i multinasjonale selskaper enn i norske som driver innen samme bransje også etter at man har korrigert for observerbare forskjeller. Dersom de estimerte forskjellene skyldes manipulering, kan man gjette at staten går glipp av 25 til 40 prosent av potensiell skatteinntjening, sier Balsvik.

Milliardene forsvinner

I klartekst betyr det at mellom 15 og 25 milliarder kroner unndras fra beskatning i Norge hvert eneste år bare som følge av slik manipulering av overskuddet.

Det betyr at skattekisten til finansminister Kristin Halvorsen og Norge går glipp av 7 milliarder kroner per år dersom hele differansen i overskudd blir manipulert bort.

Ettersom dette er maksimumstall vil den reelle summen som undras fra beskatning være noe lavere. Det er imidlertid naturlig å anta at det dreier seg om milliardbeløp hvert eneste år.

Bedre kunnskap

Problemet med manipulering av internprising er at det kan være særdeles vanskelig å oppdage. Dessuten er internprising og internfakturerering noe nær alle bedrifter og konserner bruker seg av.

Regjeringens kapitalfluktsutvalg, ledet av Guttorm Schjelderup, har imidlertid kommet med flere forslag for å komme skatteunndragerne til livs.

I Norges Offentlige Utredninger (NOU) nummer 19 i 2009 slår utvalget blant annet fast at det har vært en underinvestering i kompetanse i staten knyttet til internprising og internasjonale skattekonstruksjoner for å unngå å betale skatt. Utvalget forselår derfor at det opprettes et nasjonalt kompetansesenter som skal bistå skattemyndighetene.

Møen, som er førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, har tre konkrete forslag til hva som kan gjøres.

– Det krever åpenhet rundt selskapsstruktur. Det vil si at selskapene må rapportere de forgreninger man har til utlandet. Kontrollbehovet er imidlertid både formidablet og vanskelig, og mye av det som omfattes av internprising er vanskelig å prissette. Det er illusorisk at slingringsmonnet i denne usikkerheten ikke brukes til å minimere skattene, men det er viktig å utvikle kontrollrutiner som fanger opp overtramp, sier Møen til NRK.

Han tror også det eksisterer en hel bransje som lever av å legge til rette for unndragelse av beskatning gjennom manipulering av internprising. Og her er det spesielt viktig å sette inn tiltak.

– Man må kriminalisere tilretteleggingen og gjøre det risikabelt å gi råd som bryter lovverket, sier Møen.

Se på USA

Prosjektlederen mener også at man bør se til hvordan USA løser problemet.

– Når et amerikansk selskap tolldeklarerer en transaksjon må selskapet krysse av en boks dersom det handler med et nærtstående selskap. Det er i utgangspunktet vanskelig å se om man manipulerer internfakturering på hver enkelt transaksjon, men man kan mye lettere finne et mønster dersom dette systematiseres, sier Møen.