Bankene får strykkarakter

Sparebank1 verst i klassen

Sparebank1 kommer dårligst ut, men også Acta, DnB NOR og Nordea synder gjentatte ganger mot regelverk og egne normer.

I mer enn 4 av 10 kundemøter får karakteren stryk, et uakseptabelt nivå for finansinstitusjoner. Ifølge Forbrukerrådets undersøkelse fikk hele 35 kundemøter av totalt 62 karakteren ikke bestått, et helt uakseptabelt nivå for finansinstitusjoner.

- Manglende oversikt over totalkostnader ved investering og plassering, og mangler på skriftlig dokumentasjon går igjen, sier Forbrukerrådets direktør Randi Flesland.

Selgere av spareprodukt gir videre mangelfull opplysning om risiko - og det gis lite tid for kunden til å områ seg.

Hensikten med Forbrukerrådets undersøkelse har vært å finne ut hva som tilbys av spareprodukter, og hvilken finansiell rådgivning som gis i privatmarkedet innenfor sparing og plassering.

Undersøkelsen viser også at kvaliteten på rådgivningen er svært avhengig av hvilken selger man hadde møte med. I tillegg varierer kvaliteten på rådgivningen i forhold til hvor i landet man bor.

Statistikk

Sparebank 1:

Sparebank1 kommer dårlig ut i undersøkelsen. Blant annet blir det ”stryk” for banken på tydeliggjøring av risiko, kostnader og tidshorisont for plasseringen. I tillegg hvor lett eller vanskelig er det å få solgt seg ut av produktet.

Acta:

I rådgivningssamtalene ble det syndet i 41 prosent av besøkene på skriftlig dokumentasjon av hva som var gjennomgått. I 24 prosent av besøkene opplever kjøper å få for lite tid til å områ seg.

DnB NOR:

Banken får i 47 prosent av tilfellene ikke-bestått i forhold til opplysning om totale kostnader, i tillegg gis det i 5 tilfeller anmerkning for mangel på skriftlig dokumentasjon.

DnB NOR slurver mest med kartlegging av kundenes økonomisk situasjon - sammenliknet med de andre institusjonene.

Nordea:

Nordea får ikke-bestått på informasjon om totale kostnader og skriftlig dokumentasjon, med henholdsvis 27 og 33 prosent, av i alt 15 besøk.

I tillegg føler ikke kundene at de blir gitt tilstrekkelig tid til å områ seg, det gis totalt 4 ganger ikke-bestått på dette.

Krav til forbedringer

Forbrukerrådet forlanger nå at bankene og rådgivningselskapene rydder opp i eget hus, og foreslår nå en rekke tiltak.

Rådgivningen bør bestå av objektive råd til beste for kunden. I tillegg må kunden selv få velge blant de beste spareproduktene i markedet.

Rådene bankene gir skal ikke lenger kalles rådgivning men salg. Rådgiverne bør kalle seg selv selgere og ikke rådgivere, mener Forbrukerrådet.

Kostnadene ved disse produktene må komme fram. Det må være et minimum at det blir framlagt regneeksempler på hva et investeringsprodukt koster for kunden. Her må det gå tydelig fram hva honorarer til forvalteren spiser av kundens eventuelle avkastning. Disse kostandene må klart komme fram i brosjyremateriell.

Sist men ikke minst må risikoen ved å plassere penger i det konkrete spareprioduktet komme tydeligere fram.

Referat fra kundemøtet

Forbrukerrådet ber bankene også i større grad vise kundene dokumentasjon på, og sammenligning av, ulike produkter og dermed grunnlag for å treffe begrunnede valg.

Det må lages en norm for når kunden skal få med seg den skriftlige dokumentasjonen av hva som er sagt i kundemøtet.

Forbrukerrådet ber nå Kredittilsynet vurdere å stille krav til en standardisert versjon av salgsprospekter for investeringsprodukter.

Forbrukerrådet ber også Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen til å bidra til utforming av enklere og langt mer informative skjemaer enn dagens varianter.