Dårlig idé med karakterer i barneskolen, mener lærerne

I vår ba 47 Høyre-ordførere kunnskapsministeren om lov til å innføre karakterer i barneskolen, men forslaget ble avslått av Kristin Halvorsen (SV).

– Det er fordi elevene i barneskolen lærer mer og bedre av å få konkrete tilbakemeldinger om hva de er gode på, uttalte Halvorsen til NRK tidligere i høst.

Diskusjonene om hvorvidt karakterer skal bli en del av barneskoleelevenes hverdag, har imidlertid vært mange, og nå har Utdanningsforbundet gjennomført en meningsmåling blant norske lærere for å undersøke hvem som er for og imot en slik ordning.

Les også: Høyre vil ha karakterer i 5.klasse
Les mer: Kristin Halvorsen stoppar karakterar i barneskulen

Respons gjennomførte undersøkelsen på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Av de over 2300 som ble spurt om å delta, fikk de svar fra 763 lærere.

Blant disse er resultatet er overveldende negativt til tidlige karakterer, og Utdanningsforbundet er ikke overrasket over tallene.

– Åtte av ti er imot

– Undersøkelsen viser at 8 av 10 lærere synes dette er en dårlig idé. Vi oppfordrer derfor politikerne til å legge dette bort, parkere denne ideen og begynne å snakke om, og bry seg om de tingene som virkelig gjelder i skolen, sier leder for Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand.

Hun mener karakterene ikke vil gi det utfallet politikerne ser for seg, nemlig bedre muligheter for å mestre læringen. Og hun avviser at lærerne motsier forslaget for å slippe unna merarbeid.

– Dette handler ikke om lærernes merarbeid, dette handler om hva det er som fremmer god læring hos elevene. Motstanden er stor fordi lærerne er opptatt av at hver enkelt elev skal lykkes og klare seg godt gjennom skolegangen.

– Lærerne skiller seg fra resten

Høyre vil imidlertid ikke gi seg helt, og partiets utdanningspolitiske talskvinne, Elisabeth Aspaker, mener undersøkelsen viser at lærerne skiller seg fra andre i befolkningen.

– For ikke lenge siden ble det gjennomført en meningsmåling som viste at 6 av 10 nordmenn hadde sans for at man skulle sette karakterer i noen av de viktigste fagene på barnetrinnet, forteller Aspaker.

Hun tror det er viktig at Norge følger rådene fra OECD, og forbereder barneskoleelevene på ungdomstrinnet ved å gi de karakterer i enkelte fag.

– Høyre har foreslått at vi skal gjøre forsøk med muntlige karakterer på 7. klassetrinn. Vi mener vi bør starte der også følge opp slik som Finland og Sverige gjør, nemlig med å gi barneskoleelevene en indikasjon på hvor de står faglig.

Aspaker understreker imidlertid at karakterene skal komme i tillegg til, og ikke isteden for dagens skriftlige vurdering.

– Lærerne vet best

Bjerkestrand påpeker at det er lærerne som står tettest på elevene og vet hva de trenger for å få en god læring.

– Det vi trenger på barnetrinnet er ikke sortering av elevene, men lærere som har tid til å gi god tilbakemelding til elevene slik at de får lyst til å lære mer.

– Sier ingenting om hva de har lært

Nina Lindholm Fredriksen er lærer ved Haslum skole i Bærum. Hun er imot karaktersettingen, og ser ikke nytteverdien av å tallkarakterer i barneskolen.

– Jeg tenker at jeg skal gjøre en jobb med elevene mine for å lære dem det vi er pålagt å lære dem gjennom Kunnskapsløftet. Det å gi dem en karakter sier ingenting om hva de har lært og hva de må forbedre seg på.

Vurderingen som blir gitt dem i dag, bør være nok, mener hun.

– De får en fire-fem siders vurdering av læreren i basisfagene norsk, engelsk og matte - også får de en tilbakemelding i de andre fagene. I tillegg til tilbakemelding på orden og oppførsel og det sosiale. Da tenker jeg at jeg har gjort den jobben allerede, og et tall sier ingenting om hvor du ligger an i løypa.

Færre er for i Oslo

Tabellene under viser hvordan lærerne som er spurt i Respons Analyses undersøkelse, har stilt seg til karaktersetting i barneskolen.

Figuren viser både landet samlet og Oslo separat. I landet under ett er 30 % for en ordning med muntlige karakterer, mens 54 % er imot dette forslaget. I Oslo er 19 % av lærerne for innføring av karakterer og 64 % er mot.

Det er flere som er positive til innføring av karakterer når man ser på landet som helhet, enn i Oslo alene.

Det er liten støtte blant lærerne for dette forslaget, både i Oslo og landet som helhet. 11 % i begge gruppene er for innføring av karakterer, mens henholdsvis 82 og 81 % er imot.

Dersom man ser på tabellene over samlet viser de at 32 % av dem som er for karakterer i 7. klassetrinn (hele landet) også er for karakterer fra 5. klassetrinn. 56 % av de som er for karakterer til 7. klassetrinn er imidlertid imot innføring av skriftlige karakterer til 5. klassetrinn.