Hopp til innhold

Rystende svindelhistorie

Historien om drosjesvindelen i Oslo er både rystende og veldokumentert.

Taxi

'Svindel uten grenser' er en bok til skrekk og advarsel for taxinæringen.

Foto: ScanStock

I flere år jobbet journalistene Einar Haakaas og Kjetil Sæter med å avsløre den økonomiske svindelen i drosjenæringen i Oslo. En av de tingenen de fant ut var at påfallende mange av de involverte hadde norsk-pakistansk bakgrunn.

"Svindel uten grenser"

'Svindel uten grenser. En reise i svart drosjeøkonomi.'

Foto: Aschehoug

Nå har de skrevet en bok om saken med tittelen "Svindel uten grenser. En reise i svart drosjeøkonomi”. Dette er blitt en veldokumentert, rystende og til tider tragikomisk historie om norskpakistaneres møte med det moderne velferds-Norge.

Når en drosjesvindel har vært på trykk to hundre ganger bare i Aftenposten og Finansavisen - trenger vi da historien i bokform? Svaret er entydig ja, for journalistene Haakaas og Sæter gjør kaldt og ryddig om drosjesvindel til moderne norgeshistorie.

1000 har trikset

Siden 2003 har om lag 1000 drosjeeiere og sjåfører trikset med taksameter og selvangivelse i Oslo. Tre av fire av disse hadde norsk-pakistansk bakgrunn. En halv milliard kroner i omsetning skal være unndratt beskatning. I dagspressen kan slike tall ofte bli hengende litt i løse luften. I denne boken får vi dem presentert i sammenheng med den pakistanske innvandringen til Norge.

Kjetil Sæter

Kjetil Sæter.

Foto: Aschehoug

Den ene hovedskurkene i boken er Mohammad Alsam, som ved hjelp av til dels uvitende sjåfører kjørte inn et hundretalls millioner svarte taxipenger som han plasserte i luksusboliger og investeringsselskaper i Pakistan.

Lærte dem å snyte

Den andre er den helnorske revisoren Henry Amundsen, som ifølge forfatterne lærte opp en hel generasjon av drosjesjåfører til å snyte på skatten. Amundsen benektet dette i rettsaken, men ble ikke trodd, og soner nå en dom på sju års fengsel.

Når denne boken unngår å fyre opp under billige fordommer mot sleske drosjeeiere og enda sleskere revisorer, så skyldes dette at forfatterne ikke nøyer seg med å avsløre lovbryterne. De viser også hvordan det lenge eksisterte nærmest vanntette skott mellom ulike offentlige etater, slik at den ene kontrollinstansen ikke visste hva den andre gjorde.

Einar Haakaas

Einar Haakaas.

Foto: Aschehoug

Til skrekk og advarsel

Men boken stopper ikke der. Vi får også se hvordan det norsk-pakistanske miljøet etter hvert splittes, og at stadig flere av de yngre tar avstand fra de lovbrudd deres fedre har bedrevet bak rattet i Oslos gater.

"Svindel uten grenser er et utmerket eksempel på at gravejournalistikk kan fungere utmerket som bok. Hadde jeg hatt et par tusen eksemplarer på kontoret vil jeg begynt med å dele ut de første tusen til alle som sitter i kontrollfunksjoner i offentlig forvaltning i Norge. Resten ville jeg plassert rundt på hovedkontorene til de ulike taxisentralene i hovedstaden. Til skrekk og advarsel.

Kulturstrøm

  • Forfatter Henning Hagerup (66) er død

    Forfatter Henning Hagerup er død som 66 år gammel. Det opplyser Kolon forlag i en pressemelding.

    – Henning var en av Norges fremste essayister, kritikere og oversettere, og han var min venn, rådgiver og mentor i nærmere 30 år, skriver forlegger i Kolon, Bjørn Aagenæs i pressemeldingen.

    – Henning hadde mye ugjort, og vi hadde en hel del planer om fremtidige utgivelser, skriver han videre.

    Han var barnebarn av forfatter Inger Hagerup.

    Henning Hagerup
    Foto: Ingrid Pop / KOLON FORLAG
  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images