- Bør ikke bygge ut Halden havn

Statoil og Oslo Havn ble torsdag denne uka enige om å flytte etanoltankene på Sjursøya.

Dermed er alt klart for å bygge den nye godshavna som hovedstaden trenger.

- Vi skal øke kontainerkapasiteten vår fra 200 000 i dag til 450 000 på sikt, sier havnedirektør i Oslo Havn Anne Sigrid Hamran til nrk.no.

Første del av containerhavna på Sjursøya sto ferdig i 2008, men uenigheten om hvor etanoltankene skulle være har foreløpig ikke gjort det mulig å bygge ut godshavnen fullt ut.

Med avtalen torsdag skyter utviklingen nå fart.

Les også:

• - Urealistisk havneprosjekt
• Kan stoppe havneplaner
• Krangel om havneavtale

- Smitteeffekt på Østfold-havnene

Mer og mer gods skal over på sjøtransport, og utsiktene til vekst er, i følge havnedirektør Hamran, så absolutt tilstede for de øvrige havnene i Oslofjorden.

- Sett i et 30 års-perspektiv vil det bli en stor befolkningsvekst på Østlandsområdet. Vi må sikre denne regionen god nok havnekapasitet, og avtalen om Sjursøya-områdene bidrar blant annet til det, sier Hamran.

Hun mener de øvrige havnene i Oslofjordområdet vil få en positiv effekt av Oslo-utbyggingen i tiden framover.

- Vår felles konkurrent er Svinesund. Det vil si lastebiltransporten. Jeg tror på en stor havn i Borg og på sikt en stor havn i Moss, sier hun til nrk.no.

Les også:

• Kystverket gjennomgår havneavtaler
  
• - Har god nok havnekapasitet
• - Frykter pengesluk på ny havn

Havn til 200 millioner

I Halden er det planer om en ny havn på Sauøya. Havna kan komme til å koste nærmere 200 millioner kroner.

I den såkalte SITMA-rapporten (se side 103 i pdf-dokument), som er utarbeidet av et konsulentselskap på oppdrag fra Halden kommune, heter det at det er et inntektspotensiale på rundt 28 millioner kroner årlig med 850 000 tonn gods.

Med et lån på rundt 120 millioner vil renten bli på fem millioner årlig med dagens rentenivå.

Dermed mener flertallet i Halden kommunestyre det skal være mulig å drive en ny havn regningssvarende.

I følge SITMA-rapporten utgjør papir fra Norske Skogs fabrikker Saugbrugs og Follum 500 000 tonn av de totalt 850 000 tonnene med gods.

I tillegg kommer transport av rundt 200 000 tonn clay i Norske Skogs egne bulkskip og andre produkter som skogråstoff, massevarer (som stein) og forskjellige industriprodukter, er samlet beregnet til 150 000 tonn, ifølge rapporten.

Dagens offentlige havn på Mølen hadde i fjor ni skipsanløp med gods - sju med tømmer og to med stein, ifølge Halden Arbeiderblad.

- Halden har for lite omland

Anne Sigrid Hamran har ingen tro på at Halden havn vil bli noen stor aktør i sjøtransportmarkedet.

- Halden havn har for lite omland. Det er dyrt å bygge opp en havn. Man må ha gode dypvannskaier, dyrt kranutstyr, gode bakområder og god infrastruktur. For Haldens del er noe av dette helt fraværende, sier Hamran til nrk.no.

I følge havnesjef John Kvalvik i Halden er mye på planleggingsstadiet, og han mener det er for tidlig å kommentere planene på nåværende tidspunkt.

- Vi arbeider med flere løsninger, men først og fremst er dette et politisk spørsmål, om det blir en havnesatsing eller ei, sier Kvalvik til nrk.no.

Heller ikke rådmannen i Halden kommune, Per Egil Pedersen, har mye å si til nrk.no angående status for havneplanene, og at havnedirektøren i Oslo levner Halden havn små muligheter i fremtiden.

- Jeg ingen kommenterer til utbyggingen av Halden havn nå utover de redegjørelser jeg har gitt tidligere muntlig og skriftlig til politiske fora i Halden kommune, skriver Pedersen i en epost til NRK.

Ikke tro på svensk trelastmarked

Et forhold som er trukket fram som en potensiell inntektskilde for Halden havn er trelastindustri og skogbransjen rundt Halden kommune, på svensk og norsk side.

I følge SITMA-rapporten heter det blant annet:

Innenfor Haldens godsområde (fra Moss til Karlstad) er det en rekke bedrifter som foredler skogråstoff; innen tradisjonelle produkter (som papir og trelast) og innen nye områder.

Disse har et generelt ønske om mer gods på bane til landsområdene i Europa, i kombinasjon med eksport med skip til de kystnære områdene på Kontinentet og oversjøisk.

Halden kan bli den eneste terminalen mellom Oslo og Gøteborg som tilbyr lagerfasiliteter og tilgang til samtlige transportmidler fra samme knutepunkt.

- Så god er ikke jernbanen i Norge, sier Hamran om Haldens planer om transport av varer på bane til Halden havn.

Hun mener det ligger atskillige milliarder frem i tid i jernbaneinvesteringer for å få til noe slikt.

- Det er langt opp og frem før norsk jernbane er i stand til å håndtere annet enn persontrafiken og en del av godset, sier havnedirektør Anne Sigrid Hamran .

- Halden ligger utenfor allfarvei

Havnedirektør Hamran har ikke noen tro på at transportører vil velge seg en liten havn som Halden, med en vanskelig adkomst via smale Ringdalsfjorden der undervannsfjellene ved Svinesund er en ekstra utfordring.

Skipenes størrelse begrenses av bredden og dybden i fjorden.

- De store oversjøiske linjene går til Amsterdam og Rotterdam. Vi har såkalte "ukeslinjer" derfra, og skipene anløper fra utlandet til Borg og Larvik havn, samt Oslo, sir Anne Sigrid Hamran.

Hun forteller at de store fraktlinjene går til Gøteborg i Sverige og Århus i Danmark. Gøteborg betjener det meste av Sverige.

- Det er diskutert å få en direkte linje fra Gøteborg til Oslo, men det er ikke så mye norsk gods som kommer til Gøteborg, som enkelte kanskje tror, sier hun.

Mulighetene for å betjene stort volum vil være avgjørende for suksess i tiden framover, i følge havnesjefen i Oslo, som tror Oslo, Borg, Moss og Larvik kommer til å fortsette å være store på norsk gods fra utlandet.

- Når vi snakker om rasjonell transport er det helt usannsynlig at Halden får anløp, som senere skal over på vei eller bane til områder som ligger utenfor det regionale næringslivets havnebehov, sier hun.