– Det er som iskrem! Og veldig kaldt, utbryter Kheo.
Han har levd hele livet sitt på Filippinene og aldri opplevd under 23 varmegrader.
Kheo klatrer opp en liten bakke og aker ned igjen. Storebror Håkon (9) kaster litt snø i ansiktet på Kheo. Det slikkes vekk med stor iver.
Skulle kastes ut
Laila Navrud ble kjent over hele landet da hun skulle kastes ut av Norge på grunn av en misforståelse.
Ole Kristian Navrud.
Foto: Miriam Øyna / NRKHun kom til Norge i 2007, fikk arbeidstillatelse og begynte å jobbe på en kafé. I 2008 giftet hun seg med Ole Kristian Navrud, og sammen fikk de sønnen Kent Oscar (1). Men Kheo var fortsatt på Filippinene hos besteforeldrene sine. Laila søkte om å få Kheo til Norge. Da begynte problemene.
Laila fikk beskjed om at hun bare hadde tillatelse til å jobbe som au pair, men denne informasjonen hadde kun stått i koden ”UF 4a 2b”, som de ikke hadde fått forklart.
I stedet for å få hjem Kheo, skulle Laila Navrud kastes ut, siden hun hadde brutt vilkårene for oppholdet.
– En lang prosess
Hjemme hos Navrud er det nå smil og latter.
– Det er herlig å vite at jeg har familien samlet og kan begynne et vanlig liv, sier Laila.
– Det har vært en slitsom og lang prosess som har gått over to og et halvt år. Det har gått veldig opp og ned, eller mest ned egentlig. Men vi har klart det!
Etter at Utlendingsnemnda endret lovverket, fikk Navrud endelig oppholdstillatelse og fikk tillatelse til å hente sønnen sin på Filippinene.
Artikkelen fortsetter under bildet
Kheo syns det er gøy med snø.
Foto: Miriam Øyna / NRKDramatisk tur
Men oppholdet på Filippinene ble ikke helt som forventet. Sønnen Kent Oscar ble syk og måtte bli hentet i ambulansehelikopter.
– Det viste seg at han hadde kraftig dobbeltsidig lungebetennelse, og han var veldig dehydrert, forteller Ole Kristian.
– Det tok fire dager med intravenøs næring før Kent Oscar begynte å smile igjen.
Siden familien Navrud måtte tilbringe de siste to ukene på sykehuset, fikk de ikke sagt ordentlig farvel til Kheos besteforeldre.
– Det var veldig tungt dem. For Kheos besteforeldre var dette som å miste sitt eget barn. Det er jo de som har tatt seg av Kheo de siste årene, sier Ole Kristian.
– Men vi lover å ringe dem så ofte vi kan. Og kanskje om en tre til fire år har vi spart opp nok penger til å besøke dem. Vi får det nok til på et vis.
