Hopp til innhold

– Vi er bekymret

Barna ved Samisk barnehage i Oslo kan måtte snakke norsk når de leker. Foreldre frykter for framtiden.

Lodnefiol
Foto: Wikipedia/GNU

– Vi er bekymrede, sier Rune Nordal, leder for foreldreutvalget ved Samisk barnehage i Oslo.

Cizáš samisk barnehage i Oslo er truet av en sjelden blomst.

Bydel Grünerløkka, som driver barnehagen, har bemerket at forslaget til ny reguleringsplan for barnehagebygget i Tøyenparken vil kunne føre til en halvering fra to til én avdeling i Samisk barnehage.

Den sjeldne blomsten lodnefiol truer utearealet, som igjen avgjør antallet barnehageplasser utfra barnehageloven.

Nok plass

Bydelen har fått et svar fra Plan- og bygningsetaten (PBE) på sin henvendelse.

Etaten mener uteareal i forslag til ny reguleringsplan for Tøyenparken barnehageenhet, som består av barnehagene Bellevue Gård og Samisk barnehage, er over 3000 kvadratmeter. «Barnehagen(e) har 120 plasser. Uteareal per plass er dermed over veiledende norm på 24 kvadratmeter», mener etaten.

Plan- og bygningsetaten vurderer utearealets størrelse og kvalitet som mer enn tilstrekkelig, og overlater til bydelen å fordele disse arealene på barnehagens avdelinger.

– Noen utfordringer

– Dette har plan- og bygningsetaten forsåvidt rett i, men det avstedkommer noen utfordringer i forhold til Samisk barnehage. Utifra dette må de samisktalende barna i større grad leke med norsktalende barn i utearealene. Samisk barnehage skal utfra vedtektene ivareta samisk språk og samisk kultur, sier direktør for oppvekstavdelingen i Bydel Grünerløkka, Øyvind Henriksen, til NRK.

– Jeg ser mange fordeler i forhold til dette at vi har egne utearealer til de samiskspråklige barna. Det gir noen organisatoriske utfordringer hvis vi må inn og bruke utearealet til den andre barnehagen, sier avdelingsdirektøren.

Skal finne en løsning

Henriksen sier at bydelen prøver å finne en løsning for alle parter som er involvert.

– Er vi heldige så får vi til det. Vi er opptatt av at både blomsten og barna skal ivaretas. En mulighet kan være at barna kan adoptere forekomsten av lodnefiol, og at de får bistand fra Norsk naturarv som har kartlagt blomsten, og Friluftsetaten som også har kompetanse på hva blomsten tåler og ikke tåler. Dette kunne også gitt barna et innblikk i vårt biologiske mangfold, sier Henriksen.

Bekymret

Lederen i foreldreutvalget i barnehagen, med mor og far fra Tana, er oppgitt over at en lodnefiolen kaster skygge over hans barns barnehageplasser.

– Foreldreutvalget har ment at utearealet allerede er for lite slik det er i dag. Vi har fremmet forslag om muligheten for å få større arealer. Nå vil de fjerne halve arealet, med den følge at barnehagen må legge ned en avdeling. Vi er selvfølgelig ikke fornøyd med det, sier Rune Nordal til NRK.

– Det er sentralt for foreldre på den samiske barnehagen at lekespråket skal være samisk. Det vil være dumt å blande de samiskspråklige barna med de norskspråklige slik at språket blir norsk for evig og alltid.

Nordal har tre barn. Linus (3) går på avdelinga for større barn, mens Liam (2) går på småbarnsavdelinga. Til høsten er planen at også Luka (1/2) skal begynne i barnehagen.

– Det er bare én samisk barnehage på Østlandet. Alle plassene er fylt opp av barn med samisk opphav. Hvis de skal legge ned én avdeling så betyr det at barna ikke får lært seg samisk. Intensjonen til de aller fleste av foreldrene som har valgt å ha sine barn på vår barnehage er at barna skal lære seg å snakke samisk. Det er derfor vi har barn på en samisk barnehage, sier Nordal.

Må velge mellom barn

Han viser til at dersom man legger ned en barnehageavdeling, vil konsekvensen bli at han ikke kan ha alle barna i barnehagen.

– Skal vi da la ett barn få bli i en samisk barnehage, og sende to barn til en annnen? Jeg mener i forhold til min kone at det ikke er akseptabelt å måtte levere barna til to forskjellige barnehager. Det vil ikke være holdbart at to av barna får lære samisk, mens to ikke får det. Det er overhodet ikke noen bra løsning.

Nordal mener at det må vurderes å flytte barnehagen til et annet sted i byen.

– Vi trenger kanskje et sted hvor vi ikke får problemer med denne lodnefiol-blomsten. Det går barn fra hele Oslo på Samisk barnehage, og plassering på Tøyen er ikke avgjørende, sier han.

– Skal ikke legge ned

Rune Nordal mener barna allerede har for få relasjoner til det samiske språket.

– Samisk barnehage er nummer én, foreldrene er nummer to, og mange sliter allerede med å finne nummer tre i hovedstaden.

Nordal snakker ikke samisk selv, og ønsker at barna skal lære seg samisk for å kunne kommunisere med resten av familien.

Opp til bydelen

Det er opp til bydelen å fordele arealene på barnehagens avdelinger, mener Plan- og bygningsetaten.

– Om de kommer med nye vurderinger vil disse bli vurdert, sier informasjonsrådgiver Atle Jan Larsen i etaten til Aftenposten.

Øyvind Henriksen i bydelen sier han tror det vil komme på plass en spennende løsning.

– Vi skal uansett ikke legge ned en avdeling. Det er stort engasjement rundt saken, og det er mange som ønsker å få dette til. Men vi må ta et steg av gangen, sier Henriksen til NRK.

Framtiden til den samiske barnehagen i Oslo vil trolig bli avgjort politisk, i Oslo rådhus.

Korte nyheter

  • Gáibidit ahte goaskimii ge besset báhčit – jotket konsultašuvnnain boahtte vahkus

    Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas, Sámedikkis ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvis lei odne nubbi ráđđádallančoahkkin boraspire doaibmabijuid hárrái.

    Muhto dán čoahkkimis eaige boahtán ovtta oaivilii, ja danne joatkašuvvet ráđđádallančoahkkimat boahtte vahkus.

    Doaibmabijuid ulbmil lea geahpidit boraspiriid boazodoalloguovlluin, gosa energiijadoaimmaid leat plánegoahtán.

    Sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá, Berit Marie P. E. Eira (JSL) muitala ahte sii leat konsultašuvnnain vuos leamaš garra digaštallamat eiseválddiin, ovdalgo sii dál viimmat leat ollen dan muddui ahte dás galgá dušše leat sáhka boraspire vahágiid čoavdimis.

    – Dat lei álggos biddjon dat ulbmil stáhta bealis ahte dat galgá leat dakkár measta lotnolasgávpi, ahte mii galgat dohkkehit daid energiija huksemiid deike, go beare mii oažžut dákkár páhka mii dahká ahte áigot eastadit boraspire roasu, čilge Eira.

    Dát lea dakkár maid son áibbas čielgasit lei dieđihan go álge konsultašuvnnain ahte dan son in ba dohkket ge, ahte sii galget lonuhit daid eatnamiin, go sii leat nu guhkká vuordán ahte juoga dahkko dainna boraspire hálddašemiin.

    Easkka otne de mieđihii stáhta guođđit dien sin energiija gávppašan plána, muitala Eira.

    – Dál otná konsultašuvnnas de lea stáhta bealis boahtán čielgasit ahte dát konsultašuvdna lea dušše dan boraspire roasu eastadeapmái, ii ge čadnu dan energiijapáhkkii, lohká Eira.

    Son deattuha ahte Sámediggi lea guhkká bargan dáid doaibmabijuiguin dan boraspire roasu eastadeamis, ja sii leat dieđusge duhtavačča go lea boahtán dákkár páhkka eiseválddiid beales.

    Gaskavahko jotket konsultašuvnnat boraspirevahágiid eastadeami birra, muhto sii leat gal juo muhtun áššiin dás soahpan ja muhtun doaibmabijut álggahuvvojit juo dál seammás.

    – Das lea dieđus ge dat ahte dat báhčinlohpi galgá addot mihá álkibut, ja mii leat das maid leamaš áibbas čielgasat ahte dat galgá maid guoskat goaskimii, lohká son.

    Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (BB) ii lea vel astan vástidit NRK gažaldagaid dán áššis.

    Departemeanttas dieđihit ahte sii vástidit áššis vuossárgga.

    Vaikko vel eanet doaibmabijut sáhttet mearriduvvot ja álggahuvvot dáid ráđđádallamiid vuođul, de bivdiba NBR ja Sámediggi guoskevaš hálddašaneiseválddiid dakkaviđe čuovvulit ja čađahit dáid doaibmabijuid:

    • Birasdirektoráhta galgá bidjat eanet návccaid čađahit liige geatkebivddu, erenoamážiid guovlluin gos geatki guhkit áiggi lea goddán ollu bohccuid ja guovlluin gos mearrelohku lea leamaš badjel regionála nállemihttu. Geatkebivdu galgá vuoruhuvvot guottetbáikkiin.

    • Doppe gos liseansabivdu ii atte dohkálaš bohtosa, galgá birashálddašeapmi nu guhkás go lea vejolaš váruhit ahte olles earri bivdojuvvo dain guovlluin gos liseansabivdoearri lea addon. Guottetbáikkit galget vuoruhuvvot. Birasdirektoráhta galgá dan garrasit vuoruhit.

    • Vuoliduvvon rádji boraspiriid vahátgoddimii dain guottetbáikkiin, gos boraspiriin lea vuoruhuvvon čivganguovllu, boraspiresoabahusa rámmaid siskkobealde.

    Kongeørn
    Foto: Kjartan Trana / NRK
  • Unjárgga gielddastivra: – Doarjut guollebivdiid miellačájehemiid

    Unjárgga gielddastivra lea almmuhan cealkámuša dan nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa birra - mas lea sáhka guollebivdoeriid juohkimis Norggas.

    Stuorradiggi lea gieskat meannudan ášši ja dan maid sii sohpe, lea suhttadan guollebivdiid riddoguovlluin davvin.

    Earret eará eai leat sin mielas earit vuoiggalaččat juhkkojuvvon ja oaivvildit ahte liigeearit, mat lávejit báhcit olgoriikafatnasiid bivddus, ledje galgat boahtit riddoguolásteddjiide buorrin, eai ge daid stuorra áhpebivdofatnasiidda, nugo Stuorradikki eanetlohku mearridii.

    Suhtuin leat guollebivdit Finnmárkkus gidden hápmaniid ja cakkadan fanasjohtolaga rittus.

    Unjárgga gielddastivra doarju guollebivdiid davvin.

    – Kvohtadieđáhus beahttá oalát riddu- ja vuotnaguolásteddjiid. Dán bivdojoavkku dienas unnu sakka ja čuohcá garrasit sin ruhtadillái. Sáhttet vel reastaluvvamat dás šaddat, cealká Unjárgga gielddastivra.

    Nesseby havn, Kløvnes
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK
  • Nesseby mener kvotemeldinga svikter fjord- og kystfiskere

    Kommunestyret i Nesseby stiller seg bak fiskerne som aksjonerer langs kysten. Det skriver de i en pressemelding.

    – Etter kommunestyret mening, svikter kvotemeldinga kyst- og fjordfiskerne. For fiskerne i vår kommune, betyr kvotemeldinga at inntektsgrunnlaget reduseres kraftig. Inntektstapet er så dramatisk at det er fare for konkurser for mange fjord- og kystfiskere, og dette bekymrer kommunestyret i Unjárgga gielda/Nesseby kommune.

    Kommunestyret støtter fiskerne som i dag aksjonerer mot den manglende omfordelinga av fiskeressursene som kvotemeldinga legger opp til.