Slik kan Norge spare milliarder på færre kommuner

Rapporten Statistisk Sentralbyrå (SSB) ga ut i 2002 tok de utgangspunkt i hvor mye som kunne spares ved å slå sammen to eller flere nabokommuner til en ny felleskommune.

I et eksempel var kommunestrukturen basert på 90 økonomiske regioner. Det ville gi en årlig samlet besparelse på 4,1 milliarder 2001-kroner, noe som tilsvarer 3,6 prosent av kommunene samlede utgifter.

– I dag ville det trolig blitt et høyere tall hvis man regner med inntektsveksten, sier Audun Langørgen, en av forfatterne bak studien, til NRK.

Han har ikke regnet på nøyaktig hvor mye det er snakk om, men trolig så mye som mellom seks og syv milliarder kroner.

Ekspertutvalget som mandag overleverte sin rapport til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mener at ingen kommuner bør ha færre enn 15 000 innbyggere.

Utvalget, som er ledet av professor Signy Irene Vabo, mener at et innbyggergrunnlag på 15.000 til 20.000 er nødvendig for at kommunene skal kunne gi et skikkelig tjenestetilbud og ha et godt nok fagmiljø i spesialiserte tjenester som barnevern.

• Les hele rapporten her: Rapport om kommunestrukturen

Bedre tjenester til brukere

SSB fant store besparelser til administrasjon og infrastruktur i kommunene, men også i tjenestene som skal leveres til brukerne.

Det ble regnet på en hypotetisk kommunestruktur med 90 kommuner:
Når kommunene slår seg sammen blir også reiseavstandene i tjenesteytingen påvirket. På lang sikt ville man spare fordi det blant annet var færre kommuneadministrasjoner.

Ekspertutvalget har ifølge Langøren nevnt deres analyser i sin rapport, men de tar hensyn til andre punkter i tillegg, som samfunnsutvikling og lokaldemokrati.
Han mener at kostnadene bør være et viktig bilde av det når det diskuteres om kommuner skal slå seg sammen.

– Det må stilles spørsmål om man kunne brukt ressursene på flere tjenester til brukerne i stedet. At pengene man sparer kan bli brukt til å gi bedre tjenester til innbyggerne, sier han.

Langørgen presiserer at de 90 regionene de så på i 2002 ikke nødvendigvis er de samme som det nye ekspertutvalget vil foreslå. Det kan dermed være et avvik i hva resultatet vil bli.

Fra 428 til rundt 100

I dag er det 428 kommuner i Norge. Dagens ekspertutvalg mener at antall kommuner må ned mot 100.

Langørgen presiserer at selv om det er store ressurser å spare på sammenslåting, er det viktig å ikke glemme en sentral ting:

Tjenester som skal ut til brukerne, som hjemmetjenester og skoler, må være nærme brukerne.

Selv om det er store kommuner med 20.000 innbyggere, er det mulig å ha desentraliserte tjenester.

Langørgen sier man kan kombinere tjenester som må være nærme brukerne, som eldreomsorg, barnehage og grunnskole med tjenester som kan være sentralisert.

• LES OGSÅ: Ler av innbyggergrense på 20.000

Kvalitet

Dagens ekspertutvalg har sett på kvalitet og ikke kostnader, forteller Lars Erik Borge, som sitter i utvalget. Han er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU og har i 2005 ledet et utvalg som også så på kommuneøkonomien.
I 2005 ønsket man å se nærmere på inntektsgrunnlaget til kommunene.

Da var det en gjennomgang av inntektssystemet fra stat til kommune, og de beregnet hvor mye penger de små kommunene måtte ha for å yte like god tjeneste som de større kommunene.

• LES OGSÅ: Storkommune fra Bykle til Kristiansand

– Denne gangen har de fokusert på kvalitet i tjenestene til kommunene, forteller Borge. Er små kommuner i det hele tatt i stand til å levere gode tjenester innenfor barnevern, PPT, skole og pleie og omsorg.

– Det er de ikke, sier Borge. Man trenger større kommuner for at alle innbyggere skal få et godt tjenestetilbud