Hopp til innhold

18 års sykepleiererfaring i USA er ikke godt nok for norsk helsevesen

Lene er sykepleier og har 18 års arbeidserfaring fra utlandet, men får ikke jobbe som sykepleier i Norge. For å kunne jobbe som anestesisykepleier, må Lene nå pendle til USA.

Lene

Lene Lee Rønnestad Ogleby har en bachelor i sykepleie og en master i anestesisykepleie fra University of Tennessee, USA. Likevel får hun ikke jobbe som sykepleier i Norge.

Foto: NRK/Hanne Marie Willoch

Lene Lee Rønnestad Ogleby har en master i anestesisykepleie og 18 års arbeidserfaring fra akutt medisin og anestesi i USA.

Ifølge norske helsemyndigheter kvalifiserer hun likevel ikke til å jobbe som sykepleier i Norge.

I det siste avslaget Lene fikk fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) begrunnes dette med at hennes utdannelse ikke er jevngod med den norske.

SAK oppfordrer derimot Lene til å begynne på en helt ny utdannelse ved en norsk høyskole hvis hun vil ha autorisasjon.

– Det er som å snakke med en vegg. Jeg har brukt snart to år av livet mitt på søknader og avslag hos SAK, og jeg synes det er utrolig arrogant av norske myndigheter å ikke anerkjenne min utdannelse og kompetanse, sier en oppgitt Lene.

I tillegg til at hun fikk avslag, kom brevet for sent til at Lene fikk søkt sykepleiestudier på høyskolen i Oslo. Hun må derfor vente til neste sommer.

– Det sto svart på hvitt

Da Lene skulle flytte hjem til Norge i september 2011 sendte hun søknad til SAK for å bli autorisert til å jobbe som sykepleier. Syv måneder senere kom avslaget.

Med avslagsbrevet sto det at for å få autorisasjon måtte Lene fullføre og bestå kurs i nasjonale fag for sykepleiere, samt 10 uker med veiledet praksis ved en medisinsk sengepost på sykehus.

Lene viser SAK

Da Lene mottok dette brevet, tok hun det som en selvfølge at hun ved å gjennomføre de nødvendige tiltakene, skulle få autorisasjon. Det var ikke tilfellet. SAK hevder at dette kun er en veiledning.

Foto: Hanne Marie Willoch


Lene meldte seg dermed til eksamen og jobbet som hjelpepleier i 10 uker på et sykehus i Kongsberg. Deretter sendte hun inn nye papirer på at hun hadde bestått, i god tro om at hun nå ville bli autorisert – ettersom det sto i brevet fra SAK.

Så sikker var Lene på at hun ville bli autorisert at hun meldte seg på et kurs for sykepleiere som vil jobbe på oljeplattform. Kurset kostet 17 000 kroner, ut av egen lomme.

– Når jeg får et brev hvor det står svart på hvitt hva jeg må gjøre for å autorisasjon, så tror jeg jo på det, sier Lene.

Til sin store overraskelse mottok Lene nok en gang avslag fra SAK i juni i år. Avslaget begrunnes med mangler i den amerikanske utdannelsen sammenlignet med den norske.

Pendler til USA for å jobbe

Lene har en bachelor i sykepleie fra 1995, og en master i anestesisykepleie fra 2001.

Lene i USA

Lene har jobbet med akutt medisin og anestesi i USA i 18 år. Her er hun på jobb, avbildet med en kollega.

Foto: Privat

For å livnære seg de siste to årene har Lene derfor reist til og fra USA og jobbet som sykepleier det i en og to måneder av gangen. Lene har både norsk og amerikansk pass som gjør at hun kan reise fritt inn og ut av USA.

– I USA tjener jeg godt, så derfor har jeg valgt å reise til og fra USA for å jobbe i perioder. Lønnen der er ikke sammenlignbar med den man får som hjelpepleier her i Norge, forteller Lene.

– Jeg er heldig som kan livnære meg på denne måten. Det er det ikke alle som kan, og det er en helt fortvilt situasjon å vente på svar uten å jobbe eller tjene penger, forteller Lene.

Det er ingen selvfølge at Lene forteller historien sin. Flere personer i samme situasjon som NRK.no har vært i kontakt med er redd for at det vil få ytterligere konsekvenser.

– Det er klart. Jeg er jo redd for at SAK vil gjøre det verre for meg å få autorisasjonen, sier hun.

Statssekretær i Helsedepartementet Robin Martin Kåss mener det ikke er grunn til å være bekymret.

– Det er utrolig trist å høre. Men jeg kan garantere at å stå frem i seg selv ikke vil få noen negative konsekvenser for dem som søker autorisasjon, sier Kåss til NRK.no.

Flere saker har meldt seg

Etter at NRK fortalte historien om sykepleieren med utdanning fra Australia som ikke får autorisasjon i Norge, har flere med liknende historier henvendt seg.

Blant annet har NRK snakket med et samboerpar fra Serbia med identisk utdannelse derfra, som sendte inn sine papirer til SAK med ti dagers mellomrom. Den ene av dem ble autorisert, mens den andre fikk avslag.

– Det kan ikke være sånn at man innfører en endring, og så avslår alle de som har gjort det de har fått beskjed om. Endringen kan ikke ha tilbakevirkende effekt, det er jo helt vanvidd, sier Lene.

– Dette er bare veiledning

SAK vil ikke kommentere enkeltsaker eller bestemte endringer i forvaltningspraksisen når NRK konfronterer dem med saken til Lene.

Margrethe Limm

Jurist i SAK, Margrethe Limm Ruvina, sier at det ikke er noen automatikk i at man får autorisasjon så snart man har rettet opp i manglene ved utdannelsen sin.

Foto: SAK

– Vi har alminnelig veiledningsplikt og gir informasjon om eventuelle kvalifiserende tiltak den enkelte søker kan gjennomføre for å kunne oppnå autorisasjon på et senere tidspunkt, forteller jurist i SAK, Margrethe Limm Ruvina.

Hva er det som hindrer en med utdannelse fra USA og 18 års arbeidserfaring å kunne jobbe som sykepleier i Norge?

– Vi har ikke anledning til å utøve fritt skjønn når vi vurderer søkere. Enkelte av utdanningene i USA kan ha store mangler sammenlignet med den norske. Selve sykepleierutdanningen kan være ulik, samt at organiseringen av helsevesenet kan være ulik. Noen steder får man direkte utdanning til spesialsykepleier, hvor den alminnelige sykepleieutdanningen mangler.

– Hvis en søker mangler den alminnelige utdanningen som vi har her i Norge er det ikke forsvarlig å la dem jobbe på norske sykehus, sier Ruvina.

Er SAK enig i at brevet som Lene fikk, kan virke misvisende?

– Det er i dette brevet ikke gitt et forhåndstilsagn, og det er også opplyst at regelverk og fagplaner kan endre seg. Vi ønsker naturligvis å gi best mulige råd, men i tilfeller hvor klageorganet kommer til andre resultater enn oss, kan dette få konsekvenser i den enkelte sak og i liknende tilfeller, sier Ruvina.

Har dere forståelse for at det kan virke tilfeldig hvem som har fått autorisasjon og ikke?

– Veiledningen er ikke ment å være bindende i den forstand at søker ved å gjennomføre de foreslåtte kvalifiseringstiltak automatisk vil oppnå autorisasjon, sier Ruvina.

– Vi har ikke anledning til å gi forhåndstilsagn eller til å fatte forhåndsvedtak. Veiledningen er altså et uttrykk for hva vi per i dag vurderer å være riktig. Dersom vi på bakgrunn av nemndspraksis eller rettskilder vurderer at vår forvaltningspraksis skal endres, vil ikke alltid tidligere råd være tilstrekkelige eller riktige, sier Ruvina.

Lene 2

Lene Lee Rønnestad Ogleby har en bachelor i sykepleie, master i anestesi, og 18 års erfaring. Likevel fyller avslagene fra norsk helsevesen snart hele spisebordet hennes.

Foto: Hanne Marie Willoch

Av det NRK forstår har det vært mange tilfeller av sykepleiere som tok kurs for å rette opp avvikene sine, men som fikk ulik behandling avhengig av når de sendte inn papirene til SAK.

Forstår SAK at dette kan oppleves urettferdig?

– På ett tidspunkt må den nye praksisen begynne å gjelde, og derfor kan det gi andre resultater for enkelte søkere, sier Ruvina.

Mange av de NRK har snakket med forteller at de ikke ble informert om den nye praksisen, og har derfor brukt tid og opp mot 150 000 kroner på å rette opp i manglene de informert om av SAK.

Hvorfor har man ikke informert de søkerne det gjaldt om endringen?

– Når det gjelder endring i forvaltningspraksis, så er disse vanskelige å informere om i forkant, avslutter Ruvina.

– Fullstendig uenig

Lene er uenig i SAKs argument med at hennes utdannelse er mangelfull.

– Da jeg tok en bachelor i «science of nursing» var dette en bachelor i allmenn sykepleie, og ikke en spesialisering, understreker Lene.

– Jeg skjønner at SAK må følge regler, men jeg synes det er utrolig at det ikke utøves skjønn. Det virker ikke som de forstår at det faktisk er mennesker de jobber med, og at for hver uke og måned jeg venter på svar og informasjon, så går folk hjemme uten å tjene penger.

– Jeg er utrolig heldig som kan dra til USA for å tjene penger. Det er mange som ikke har den muligheten, avslutter Lene.

– Helsedepartementet sitt ansvar

Statssekretær Ragnhild Setsaas

REIS UT: Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Ragnhild Setsaas oppfordrer studenter til å studere i utlandet selv om mange opplever problemer med å få nødvendig autorisasjon.

Kunnskapsdepartementet ønsker ikke å kommentere enkeltsaker. Til tross for at mange studenter opplever problemer med å få nødvendig autorisasjon oppfordrer de til å fortsette å ta utdanning i utlandet.

– Det er flott at norske studenter reiser til utlandet for å ta utdanningen sin, men det er lurt at de sjekker at utdanningen gir autorisasjon for å jobbe i Norge. Vår rolle er å godkjenne høyere utdanning, som blir gjort gjennom NOKUT, men det er ikke det samme som å gi autorisasjon for et yrke, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Ragnhild Setsaas til NRK.no.

– Hvem har det overordnede ansvaret?

– Jeg mener at Helsedepartementet, som står for autoriseringene, har det overordnede ansvaret. Helsedirektoratet har også fått i oppdrag å utarbeide et høringsnotat om helsepersonell som er utdannet i utlandet.

Vil se på problemene

Robin Martin Kåss

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Robin Martin Kåss, vil se nærmere på problemstillingene knyttet til SAK.

Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet vil heller ikke kommentere saken til Lene.

– Det er flere problemstillinger å se nærmere på når det gjelder autorisasjon av helsepersonell i Norge, sier Kåss.

Blant annet peker han på et samarbeid med interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet, ANSA, og dialog med de andre nordiske landene for å samkjøre kriteriene.

– I tillegg vil jeg diskutere med SAK at praksis for autorisasjon endret seg i mars i år, uten at reglene er endret, avslutter Kåss.

NRK.no har snakket med flere personer som har tatt sin utdannelse i utlandet, men som er redd for å stå frem med sine historier.

AKTUELT NÅ