– Formålet med asylforliket var å hindre at grunnløse asylsøkere overbelastet mottakssystemet ettersom det gikk ut over dem som hadde behov for beskyttelse. Forslagene Listhaug nå kommer med er problematiske og vil føre til at menn, kvinner og barn på flukt med reelt behov for beskyttelse ikke får det, sier stortingsrepresentant André Skjelstad (V).
Listhaug la i dag frem en liste med 40 forslag til store og mindre innstramninger i lover og forskrifter på asylområdet .
Blant annet vil regjeringen stramme inn på retten til familiegjenforening, innføre strengere prøver for å få permanent opphold, redusere klagefristen, fjerne retten til fri rettshjelp og ha ny vurdering av enslige mindreårige asylsøkere når det fyller 18 år.
– For lite vekt på integrering
Også Kristelig Folkeparti er kritiske til deler av det som Listhaug la frem i dag.
Stortingsrepresentant (KrF) Geir Sigbjørn Toskedal gjør det klart at regjeringen ikke kan regne med å få gjennom alle innstramningsforslagene i Stortinget uten forhandlinger.
Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix
– Listhaug har levert raskt og er klar og tydelig på at tiltak som stopper mennesker uten beskyttelsesbehov og det støtter vi, men vi savner nok en god del og stiller oss kritisk og spørrende til forhold som har med integrering og bosetting og gjøre, sier innvandringspolitisk talsmann for KrF, Geir Sigbjørn Toskedal, til NRK.
Også Venstres Skjelstad savner forslag når det gjelder integrering.
– Vi er enig i at det viktigste for å få til god integrering er aktivitet, men Listhaug tar ikke i bruk de riktige virkemidlene. Hun burde heller sørge for at vi tillater flere å komme i aktivitet tidligere enn i dag, og legger til rette for arbeidspraksis med og uten lønn. Det vet vi fungerer, sier Skjeldal.
Selv om en del av forslagene tar utgangspunkt i forliket om asylpolitikken som Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre presenterte i november, så vil ikke Toskedal forskuttere noe når det gjelder hva som blir sluttresultatet etter at Stortinget har behandlet sakene.
– Det gjenstår å se forhandlingsviljen til regjeringen, sier han.
Les hele asylavtalen
Ekspander/minimer faktaboks
Her er asylforliket Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre presenterte 19.11.15:
Umiddelbare tiltak:
Prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Stortinget ber regjeringen kontinuerlig sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Post for utsendelse av straffedømte utlendinger og asylsøkere med endelig avslag bes derfor omgjort til en overslagsbevilgning i statsbudsjettet.
Stortinget ber regjeringen vurdere endring i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.
Stortinget ber regjeringen intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske insentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.
Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen med de sentrale returlandene.
Fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.
Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.
Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.
Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.
Sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.
Sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI og PU må få tilført tilstrekkelig ressurser til å gi arbeidet med retur ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.
Avlaste og styrke UDI. Hente inn jurister og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater. Alle relevante offentlige etater må bidra inn i arbeidet.
Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.
UDI bør vurdere å innføre ordning med registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende informasjon om seg selv.
Suspendere utlendingsforskriften § 8-2 inntil videre. (15-månedersregelen). Under opphold i asylmottak må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette for språkopplæring, egenaktivisering, og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver i tilknytning til asylmottaket.
Dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av politiske, sosial eller humanitære forbedringer i hjemlandet, kan utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen til de som fikk opphold på slikt grunnlag.
Sørge for at nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å hindre misbruk av ordningene.
Regjeringen bes vurdere ordninger for i størst mulig grad erstatte kontantytelser med en ordning der asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.
Regjeringen bes arbeide med ordninger som forsterker koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige lovendringer som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda større grad enn i dag kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt insentiver for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen. Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at frivillige aktører bidrar mer.
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse. De land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.
Det opprettes en ordning med direktefly til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.
Stortinget ber regjeringen legge spesiell vekt på enslige, mindreårige asylsøkere i asylmottak. Stortinget ber regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS-barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.
Stortinget ber regjeringen om å øke bistand til mottaksapparatene i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene kan øremerkes til saksbehandlingskapasitet i middelhavsland som er medlem av EØS sine asylinstitusjoner, slik at flere av dem som kommer får behandlet sine asylsøknader der. Dette vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land og Norge.
Regjeringen bes nøye overvåke utvikling i fluktrutene over Middelhavet, med henblikk på allokere norsk innsats der det er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.
Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold. Proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges fram slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.
Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.
Stortinget ber regjeringen arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur. Slike sentre må drives forsvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.
Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2016 igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.
Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, ber Stortinget regjeringen om å ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.
Kommunenes situasjon
Partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene med sikte på å oppnå enighet om tiltak for å bistå kommunene i den ekstraordinære situasjonen de håndterer, med mottak av et høyt antall flyktninger på kort varsel.
Integrering
Partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene med sikte på å oppnå enighet om tiltak for rask og effektiv integrering for dem som får beskyttelse i henhold til asylretten.
– Kan bryte folkeretten
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er svært kritiske til en del av regjeringens forslag og sier at de i verste fall bryte med internasjonal rett.
blant regjeringens forslag er krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan finne sted.
– Dette er en alvorlig innstramming. I verste fall bryter den med internasjonal rett og kan få mennesker til å reise tilbake og utsette seg for den faren de har fått vedtak om at de er beskyttet fra, sier juridisk seniorrådgiver i NOAS Andreas Furuseth til NTB.