Hopp til innhold

Matt av matte?

I over 20 000 år har matematikk vært kime til ergrelse hos mange. Selv om evnen til å regne er medfødt.

Pytagoras' læresetning var kjent matematikk lenge før Pytagoras.
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

- Evnen til å lære matematikk er medfødt, men mattelærerne har mye å si for hvilket forhold vi får til tall og regnestykker, sier matematikkprofessor Audun Holme, som denne uka gir Nitimens lyttere ei innføring i matematikkens historie.

Opphav i Afrika

Historikerne er usikre når det gjelder opprinnelsen til matematikken. Arkeologer har funnet 20 000 gamle benrester i Afrika som beviser at matematikkens kunst stammer fra førhistorisk tid og vel så det.

- I beina er det risset inn noe som kan minne om et regnskap. De eldste funnene vitner ikke om avansert matematikk. Tallkunsten utviklet seg til vitenskap i området rundt Irak, sier Holme.

Egyptisk geometri

Trolig har regnekunsten utviklet seg flere steder samtidig og siden smeltet sammen.

Egypterne var ivrige på å utvikle landmåling. Hvert år gikk Nilen over sine bredder og eiendomsgrensene måtte trekkes opp på nytt.

- De egyptiske snorstrekkerne hadde høy status, og har hatt stor betydning for utviklingen av geometrien. Denne kunnskapen var også meget viktig da pyramidene skulle bygges, forteller professoren.

Gi kona ære

Man kan nevne mange kjente matematikere, og Pytagoras er kanskje den som vekker minner hos de fleste. Men den berømte læresetninga var ikke noe Pytagoras fant opp selv.

- Dette var kjent matematikk lenge før Pytagoras. Derimot vet vi at kona regnet seg frem til det "gyldne snitt". Pytagoras og hans elever var meget dyktige, men det er kanskje like god grunn til å trekke kona hans frem fra glemselen, avslutter Holme.

Professor Audun Holme om matematikk fra tirsdagens sending

Professor Audun Holme om matematikk fra onsdagens sending

Professor Audun Holme om matematikk fra torsdagens sending

Kulturstrøm

  • Forfatter Henning Hagerup (66) er død

    Forfatter Henning Hagerup er død som 66 år gammel. Det opplyser Kolon forlag i en pressemelding.

    – Henning var en av Norges fremste essayister, kritikere og oversettere, og han var min venn, rådgiver og mentor i nærmere 30 år, skriver forlegger i Kolon, Bjørn Aagenæs i pressemeldingen.

    – Henning hadde mye ugjort, og vi hadde en hel del planer om fremtidige utgivelser, skriver han videre.

    Han var barnebarn av forfatter Inger Hagerup.

    Henning Hagerup
    Foto: Ingrid Pop / KOLON FORLAG
  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images