Hopp til innhold

Matt av matte?

I over 20 000 år har matematikk vært kime til ergrelse hos mange. Selv om evnen til å regne er medfødt.

Pytagoras' læresetning var kjent matematikk lenge før Pytagoras.
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

- Evnen til å lære matematikk er medfødt, men mattelærerne har mye å si for hvilket forhold vi får til tall og regnestykker, sier matematikkprofessor Audun Holme, som denne uka gir Nitimens lyttere ei innføring i matematikkens historie.

Opphav i Afrika

Historikerne er usikre når det gjelder opprinnelsen til matematikken. Arkeologer har funnet 20 000 gamle benrester i Afrika som beviser at matematikkens kunst stammer fra førhistorisk tid og vel så det.

- I beina er det risset inn noe som kan minne om et regnskap. De eldste funnene vitner ikke om avansert matematikk. Tallkunsten utviklet seg til vitenskap i området rundt Irak, sier Holme.

Egyptisk geometri

Trolig har regnekunsten utviklet seg flere steder samtidig og siden smeltet sammen.

Egypterne var ivrige på å utvikle landmåling. Hvert år gikk Nilen over sine bredder og eiendomsgrensene måtte trekkes opp på nytt.

- De egyptiske snorstrekkerne hadde høy status, og har hatt stor betydning for utviklingen av geometrien. Denne kunnskapen var også meget viktig da pyramidene skulle bygges, forteller professoren.

Gi kona ære

Man kan nevne mange kjente matematikere, og Pytagoras er kanskje den som vekker minner hos de fleste. Men den berømte læresetninga var ikke noe Pytagoras fant opp selv.

- Dette var kjent matematikk lenge før Pytagoras. Derimot vet vi at kona regnet seg frem til det "gyldne snitt". Pytagoras og hans elever var meget dyktige, men det er kanskje like god grunn til å trekke kona hans frem fra glemselen, avslutter Holme.

Professor Audun Holme om matematikk fra tirsdagens sending

Professor Audun Holme om matematikk fra onsdagens sending

Professor Audun Holme om matematikk fra torsdagens sending

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober