Etter blant annet filmatiseringa av "Ringenes Herre", har alver blitt populære. Alvevesener har imidlertid sin opprinnelse flere hundre år tilbake i tid.
- Alver er kjent fra folketroen i Skandinavia og på de britiske øyer, men har også trolig vært del av religion hos alle germanske folkeslag, fortalte religionshistoriker Helene Næss da hun mandag var gjest i Frokost-TV.
Vakre og hjelpsomme
De eldste kildene til alver stammer fra norrøn mytologi, der de var del av religionen og het Alf. Disse var krefter som tok for seg død og nytt liv.
- Slektas døde forfedre kommuniserte med alvene, og de kunne hjelpe til ved fødselen. Alvene var også regna for å være spesielt vakre, sa religionshistorikeren til programleder Brita Garden.
Alveringer
Senere gikk alvene fra å være religiøse symboler til å bli en del av overtroa.
- Overtroa i Middelalderen besto av rester av gammel religion, og alvene ble en del av dette. Alvevesenet ble da blanda med andre typer makter så som dverger, sa Næss, og fortsatte:
- Disse drev med gjøn, og tok for eksempel bort et nyfødt barn og erstatta det med ett som var skada. Tross i at de gjorde ugagn, var de fortsatt pene, og de dansa i gresset om natta og etterlot seg alveringer.
Små og spisse ører
Utover romantikken på 1800-tallet og i Viktoriatidens England ble alvene seende ut som de vi kjenner i dag, som små mennesker med spisse ører. I Shakespeares stykke "En midtsommernattsdrøm" omtales særlig alver.
- I dag tror man ikke på alver, men de er blitt svært synlig i populærkulturen, slik alt oppstyret rundt "Ringenes Herre" viser, avslutta Næss.
