Hopp til innhold

Tegner Oslo under trussel på 1960-tallet

Et begeistret publikum så trioen Ronald Kabíček, Endre Skandfer og Bjarte Agdestein presentere ideen til tegneserien Krüger & Krogh på Oslo Comics Expo for tre år siden. Nå er de endelig klare for å vise frem det første albumet.

Fra Krüger & Krogh

«Krüger og Krogh» er et nytt norsk albumprosjekt. Det første albumet i serien kommer til høsten, men blir presentert allerede denne helgen på Oslo Comics Expo.

Foto: Bjarte Agdestein/Endre Skandfer/Ronald Kabíček

– Vi fikk et honorar for å være med på Oslo Comics Expo i 2011, og brukte nesten alt på å lage pappfigurer av de to karakterene, som vi plasserte rundt omkring på festivalen. Hele greia fremsto som større enn det faktisk var, sier Endre Skandfer til latter fra kollegaene Ronald Kabíček og Bjarte Agdestein.

Det tok ikke lang tid før forlagene stilte seg i kø for å utgi tegneserien Krüger & Krogh den gangen, og de tre serieskaperne innrømmer at pangstarten var skremmende. Til høsten slippes det første albumet, Brennpunkt: Oslo.

Trussel av «ikke-konvensjonell art»

Fra Krüger & Krogh

Noe truer Oslo og utdelingen av Nobels fredspris i 1964, men hva er det og hvem er det som står bak? Det må etterforskerne Krüger og Krogh finne ut av.

Foto: Bjarte Agdestein/Endre Skandfer/Ronald Kabicek

– Hva var det ved konseptet som skapte så mye begeistring?

– Jeg tror at det er mange som deler den fascinasjonen vi har for Oslo og for det historiske aspektet. I tillegg er det mange i vår generasjon som har et sterkt forhold til den fransk-belgiske tegnetradisjonen, som Asterix og Tintin er en del av, og det kjenner de sikkert igjen her på mange måter, sier Kabíček.

I Brennpunkt: Oslo er hovedstaden anno 1964 gjenskapt ned til minste detalj. Nobels fredspris skal deles ut til Martin Luther King jr., og alt som kan krype og gå av sikkerhets- og politistyrker er i byen for å sørge for ro og orden under arrangementet.

I det hemmelige etterretningsorganet AFMA (Avsnitt for mellemliggende anliggender) jobber de to hovedpersonene i serien, Jacob Krüger og Otto Krogh. Men det er noe som truer Oslo og kanskje også fredsprisutdelingen, og de to etterforskerne må finne ut hva det er, hvem som står bak og hvordan det kan avverges.

Kabíček røper at trusselen er av «ikke-konvensjonell art», men særlig mer enn det vil de ikke avsløre.

– Det vanskeligste var å tegne detaljer

Noe av det som har gjort at Krüger og Krogh har fått så mye oppmerksomhet, er alt research- og detaljarbeid som er lagt ned i prosjektet.

– Vi kommer garantert til å bli tatt for juks og feil, fordi det er utrolig vanskelig, men samtidig kjempegøy, å finne ut hvordan alt så ut i 1964, sier Kabíček.

– Det er mye som har blitt revet og bygd opp på nytt. Mange av bildene vi finner fra den tiden er i sort og hvitt, og det kan være vanskelig å finne ut hvordan fasadene og reklameskiltene, for eksempel, egentlig så ut, fortsetter han.

For Agdestein, som har hatt rollen som hovedtegner, har detaljrikdommen vært den største utfordringen med prosjektet.

– Det vanskeligste var å tegne detaljer. Det er fortsatt tusj på papir dette her, og blant de 400 tegningene albumet består av, kunne vi ikke bruke fotoreferanse direkte på noen av dem. Dessuten måtte tegningene fungere i samspill med historien, dialogen og så videre.

– Selv om autentisitetsaspektet er viktig, er det historien som har vært bærende. Vi håper at det skinner gjennom, legger Kabíček til.

Trioen bak "Krüger og Krogh"

Fra venstre: Endre Skandfer, Bjarte Agdestein og Ronald Kabíček. Bildet er tatt der Storgata og Nygata krysser hverandre i Oslo. Under det som nå er en 7-Eleven skal hovedkvarteret til AFMA ha ligget.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– To motpoler

De beskriver selv karakterene Jacob Krüger og Otto Krogh som to motpoler; førstnevnte er i begynnelse av 20-årene og har en uortodoks stil, mens sistnevnte nærmer seg 50 og foretrekker å holde seg til det trygge ved å alltid følge protokollen.

– De er gode representanter for ulike generasjoner, og den forskjellen enten fungerer veldig bra eller veldig dårlig, forteller Agdestein.

I starten var Krüger & Krogh bare en hobby; noe de drev med ved siden av jobb, familie, andredivisjonsfotballspilling, blant andre ting. De tre kollegaene møttes i ny og ne for å ta en øl, titte på bilder fra 1960-tallet og snakke om prosjektet som en eller annen gang kunne bli virkelighet.

Det var ikke før høsten 2010 at konseptet begynte å falle på plass.

– Vi kommer alle fra animasjonsbransjen, og der har vi sett at selv prosjekter med store ambisjoner ofte blir radbrekt. Enten fordi det skal være inntjening på alle deler av produksjonen eller fordi budsjettet er fryktelig lavt, sier Kabíček.

– Man ser sjelden prosjekter i Norge hvor konseptet er dratt gjennom ordentlig fra A til Å. Det var det som var vår største ambisjon, og da visste vi at det ville innebære mye egeninnsats.

Og mye egeninnsats ble det. Selv om de aldri var i nærheten av å få albumprosjektet fullfinansiert, er de takknemlige for støttemidlene de har fått underveis, blant annet fra Kulturrådet, Grafill, Tegnerforbundet og Kvinnherad Kulturstipend. I tillegg til det som ifølge dem selv var et «unormalt høyt» forskudd fra forlaget Egmont.

Krüger og Krogh

Krüger & Krogh, slik som de ble tegnet i 2012.

Foto: Bjarte Agdestein/Endre Skandfer/Ronald Kabicek

– Det var egentlig i 2011 på OCX at det hele skjøt fart. Det var et spark i baken for oss alle at vi fikk så god respons. Da var katta ute av sekken og det forpliktet oss også, sier Kabíček.

Planlegger flere Krüger & Krogh-albumer

Siste hånd på verket ble lagt bare noen få dager før dette intervjuet fant sted. Ringen er mer eller mindre sluttet, etter mange års arbeid.

– Det var i 2003 at vi begynte med dette, og da tullet vi med at vi aldri kom til å bli ferdig. Nå er den sendt inn. Hva skal vi finne på? Det føles litt rart, sier Agdestein.

Vi får snart svaret: det kommer nemlig flere albumer med Krüger og Krogh.

– Vi ville holde oss til det klassiske formatet med 44 tegnesider, og da skjønte vi jo at det er begrenset hvor mye kan få med. Vi måtte etablere Oslo på 1960-tallet, hele konseptet med det hemmelige etterretningsorganet, og de to karakterene, samtidig som vi skal fortelle en spennende historie som gir leseren mersmak, sier Skandfer.

– Men vi slipper vel å vente flere år på oppfølgeren?

– Den kommer sikkert om sju-åtte år. Nei da, vi har allerede en skisse til manus klar.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober