Å skildre sex for små barn, er ikke lett. Men kanskje er det lettere å skrive om hvordan man lager barn for helt små enn for litt større barn? 12-16 år har forlaget satt som målgruppe for Rune Belsviks nye roman fra Bløygen.
Jeg ville vel heller karakterisert den som en barnebok for de opp til 12, men en barnebok som i likhet med Belsviks øvrige bøker med stort utbytte kan leses av voksne også.
Drømmen om et barn
Bidger og Esmeluni er . I denne tredje boken om kjærestene og den lille bygda de bor i, har Bidger et ønske om å bli far. Men hvordan blir man det? Det finnes ingen barn i Bløygen. Det finnes nesten ikke turister heller. Bøttefanten, som har råd for det meste i Trøbbelkiosken sin, finner en bok der det står beskrevet hvordan barn blir til.
Utfordringer
En barnebok for de opp til 12, mener denne litteraturkritikeren.
Bidger og Esmeluni går til verket, og liker det så godt at de like gjerne forsøker flere ganger. Flere fatter interesse: Hvis man kan lage barn, kan man kanskje også lage turister? Ordfører Rosina Myrl oppfordrer innbyggerne til å ta ansvar. Det resulterer i både gleder og frustrasjoner.
Er det for eksempel slik at både Han og Hun skal bestemme om de vil produsere noe sammen? Hvorfor har ingen fortalt om den fantastiske følelsen man får? På den andre siden, hvis det er slik at klærne må av, hvordan takle den pinlige nakenheten?
Det blir endel gnikking fremover. Blir det platt? Jeg skal innrømme det er litt uvanlig å lese om tisser som skal inn i andres tisser, men forskrekkelsen går fort over. Rune Belsviks omsorgsfulle skildring av konkrete, praktiske utfordringer for urutinerte understreker en forundring over et av livets største mysterier.
Teksten er generøs og inkluderende, aldri avvisende. Jo, forresten, avvist blir den som prøver å trenge seg på andre mot deres vilje. Overgrep er ikke greit, det synes jeg er godt beskrevet. Og nødvendig!
Dristig og dreven illustratør
Heller ikke Inger Lise Belsviks illustrasjoner blir pinlige, de byr tvert i mot på uro og lengsel, holdt i en gammelrosa nyanse som der er. Ved hjelp av snedig skyggeillustrasjon av en naken Esmiluni og ditto Bidger, blir det konkrete (les erigert penis) litt mindre konkret, og kanskje mindre provoserende. Et tankekors likevel at det synes mer tabubelagt å illustrere en naken mann enn en naken kvinne...
Det langsomme ordet lengsel kan for øvrig stå som et stikkord for hele boken; det være seg lengselen etter et annet menneske, en kjæreste, eller et barn. Belsvik skriver igjen og igjen om lengselen vi alle bærer i oss etter å bli sett, å bety noe for noen.
Det er ikke mange forfattere som skriver så liketil, tøysete og samtidig dyptloddende om menneskelivets erkjennelser som Rune Belsvik. "Verdas søtaste turist" bør få mange lesere, både blant oss som har en smule erfaring og blant de som er på vei inn i det frydefulle ukjente.
- Les også:
