– En raus og morsom person

– Jeg husker ham som en meget raus og morsom person. Samtidig kunne han snakke om alvorlige ting også. Han var en fin og hyggelig mann å være sammen med og jobbe med, og han tok ikke seg selv alt for høytidelig, sier Lystad til NRK.

Wesenlund gikk bort natt til søndag etter en lengre sykdomsperiode, og Lystad tror dødsfallet var en lettelse.

– Han er nok lettet, for nå har han ikke vondt lenger. Det er slitsomt å være i et legeme som arbeider mot deg, sier Lystad.

Lystad jobbet med Wesenlund både på teater og TV i en årrekke.

– Han var en god venn og en god kollega. Det var på scenen vi møttes mest, sier hun.

– Vi savner alltid dem vi har vært så mye sammen med, og i dette tilfellet gjør jeg virkelig det. Det var en periode i livet som var så morsom og hvor alt var nytt, og den tiden hadde jeg sammen med ham, sier Lystad.

Les også: – Han hadde noen utrolige monologer

– Den morsomste jeg har jobbet med

Kari Simonsen var med i en rekke sketsjer sammen med både Wesenlund og Harald Heide-Steen. Hun mener Wesenlund var en ener.

– Jeg tror han er den morsomste jeg har jobbet med noen gang. Jeg har aldri ledd så mye av et menneske på scenen eller under opptak som med ham, sier Simonsen.

Simonsen og Wesenlund hadde et langt vennskap, og Simonsen forteller at de møttes da Wesenlund jobbet som klarinettist.

– Jeg kjente Rolv før han begynte å være profesjonell moromann. Han var akkurat like morsom da, sier hun.

Les: Mannen som moderniserte norsk humor
Les: Slik var Wesenlund sitt liv

– En lettelse

Odd Grann er en av Rolv Wesenlunds aller nærmeste venner. De to hadde kjent hverandre i over 50 år, og Grann forteller at han snakket med kameraten for bare to dager siden.

– Han var syk og trøtt, men fikk frem et smil. Vi hadde være måter å kommunisere på, sier Grann.

Han forteller at Wesenlunds sykdom var en stor belastning for ham selv og familien, og reagerte med lettelse da han fikk dødsbudskapet søndag morgen.

– Alle visste at det bare var én utgang, så da var det en lettelse. Det var ikke uventet. Han fikk lov til å dø fredelig, sier Grann.

Grann beskriver et harmonisk vennskap, og hyller Wesenlund for sin medmenneskelighet og engasjement.

– Jeg vil huske ham som en god venn, og en veldig samfunnsengasjert person som var opptatt av å støtte og verne om dem som ble utsatt for urettferdighet.
Og så husker jeg ham veldig godt for hans trofasthet til sin fødeby, Horten, sier han.