– Mye har forandret seg, men overraskende mye er også likt. Jeg tror mange vil hoppe i stolen når de ser bilder fra Kristiania for hundre år siden, sier Thor Arvid Dyrerud.
Få husker tilbake til 1910, og enda færre har fargebilder fra perioden. Men i en ny utstilling på Norsk Folkemuseum kan du få et blikk inn i en svunnen tid.
Albert Kahn var en fransk finansmann som reiste gjennom Norge i 1910. Sammen med sin fotograf tok han 206 fargebilder med datidens høyteknologi, autokromplaten.
Thor Arvid Dyrerud er redaktøren bak en bok om franskmannen og hans bilder. Boken skal presenteres torsdag, samtidig som utstillingen åpner på folkemuseet.
– Alle med et snev av følelse for historie vil bli sugd inn, lover Dyrerud.
Ser rett inn i historien
Ifølge Dyrerud er noe av det unike med bildene hvordan de viser vanlige mennesker.
– Mange andre tok bilder på stor avstand. Her står du i øyehøyde og kan se folk slik de var. Du titter rett inn i historien.
Kahn reiste fra Kristiania med tog til Fagernes, og videre via Lærdal til Bergen og Trondheim. Han besøkte også Telemark, hvor han hadde investert i Norsk Hydro på Rjukan. Dyrerud mener at tidspunktet for reisen fikk fram et land i endring.
– Bildene viser Norge i en brytningstid. Det er et ekstremt fortettet blikk på overgangen fra bondesamfunn til industrisamfunn. Kahn delte nok datidens noe romantiske syn på Norge, samtidig som han ikke bare så på det som urørt natur. Han både tatt bilder av uberørt natur og jernbanestasjoner i Norge.
- Les også:
– Gikk i motbakker
Takket være en betydelig formue hadde Kahn mulighet til å besøke deler av Norge som aldri før var blitt fotografert med farger. Dyrerud mener at Kahn skilte seg ut fra resten av den franske overklassen.
– Han snakket med vanlige folk, ulikt folk av hans klasse.
På flere av bildene kan man se Kahn snakke med folk han møter på sin reise. Samtidig hadde han kontakt med konger, fyrster og statsmenn i Europa, Amerika og Japan.
– Han var en paradoksal mann. Formuen fikk han ved å investere i gullgruver og diamanter i Afrika, og så brukte han pengene på «Planetenes arkiv».
«Planetenes arkiv» var Kahns store livsprosjekt. Her ønsket han «å skape en fotografisk oversikt over jordas overflate slik menneskene bebor og utvikler den ved inngangen til det 20. århundret». Dyrerud mener at Kahn var en mann full av overraskelser.
– Kahn gikk ut av vognen i motbakker for at hestene skulle få litt mindre å trekke på. Samtidig plukket han gress som han matet hestene med.
Barn ble spøkelser
Samtidig som bildene er interessante på grunn av innholdet, mener Dyrerud også at de er verdt å se på av estestiske grunner.
– Mange synes at autokrom kanskje er historiens vakreste bilder, med nærmest pastell-lignende farger, sier redaktøren.
Trond Bjorli har arbeidet med utstillingen ved Norsk Folkemuseum, og snakker varmt om bildene han skal stille ut.
– Selv bilder av gråstein springer til liv i bildene til Kahn. De er nesten vibrerende, og har en veldig stor dypde.
I alt består utstillingen av 40 bilder fra Kahns samling. Disse vises i lyskasser på 50x60 centimeter, slik at publikum kan få med seg detaljene i bildene.
– Bildene er ment å skulle projiseres, og på denne måten får vi fram det helt særpregete i bildene, sier Bjorli.
Selv om autokromplatene var det beste man hadde i 1910 for å ta fargebilder, var det langt igjen til nåtidens digitalfotografering. Platene var lite sensitive for lys, og trengte opp til 20 ganger så lang eksponering som datidens svart/hvittfilm.
– Derfor ser portrettene fort oppstilt ut. Spesielt barn var for utålmodige til å stå stille, og disse ser bare ut som spøkelser på bildene.
Ny teknologi for gamle bilder
Sammen med autokrombildene skal Folkemuseet presentere flere stereoskopiske bilder i svart/hvitt. Dette er bilder som ble tatt for å vises i 3D, og museet vil bruke ny teknologi for å vise de gamle bildene.
– Vi har kjøpt inn en stor flatskjerm med den nyeste 3D-teknologien for å vise disse bildene. På denne måten kan folk få en reise i 3D gjennom Norge i 1910.
Mange av bildene var feilmerket eller dårlig merket. Derfor har frivillige vært involvert for å bekrefte hvor bildene kommer fra.
– Vi har vært i den norske fjellheimen for å gjenskape noen av bildene. Vi har også sendt bilder til lokalkjente, i håp om at de kunne hjelpe oss, sier Bjorli.
Takket være nitid arbeid har både utstilling og bok blitt ferdige til presentasjon torsdag ettermiddag. Selv om Dyrerud innrømmer at han er blitt påvirket av å ha arbeidet med boken, mener han at flere bør ha anledning til å se bildene.
– Dette er mitt førstevalg hvis noen skal kjøpe en gavebok.
