Hopp til innhold

Største «Siiddastallan» noensinne

«Siiddastallan 2012» i USA ble en historisk begivenhet.

Lavvu

Hele 70 samiske etterkommere deltok i den årlige Nord-Amerikanske «Siiddastallan»-sametreff. Her lærer Chris Pesklo barna hvordan man setter opp lavvu.

Foto: Mathew Xavier

Chris Pesklo

Arrangørsekretær, Chris Pesklo, «Siiddastallan 2012».

Foto: Stephen Pesklo / Privat

– Dette er den største siiddastallan-samlingen av samiske etterkommere i USA noensinne, slår sekretær Chris Pesklo i Sami Siida of North America (SSNA) fast i en pressemelding til NRK.

Hele 70 samiske etterkommere deltok på den årlige sametreffet «Siiddastallan 2012» på Camp Salie, nær Minneapolis i Minnesota i USA, som ble arrangert i helgen.

Totalt har SSNA rundt 350 aktive deltagere, ifølge Pesklo.

Flesteparten av deltakerne er samiske etterkommere av de som emigrerte til USA og Canada fra de tradisjonelle samiske områdene i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Siiddastallan er et samisk ord, som kommer fra ordet siida. Siiddastallan er et begrep som forteller at et siida-medlem er på besøk hos en annen siida.

Innholdsrik sametreff

Deltakere kunne folde seg i forskjellige samiske tema aktiviteter. Blant annet som lávvu, religiøse tradisjoner i Sápmi, de amerikanske samiske samfunn, kunstneriske verker fra USA og Canada.

Mervi Maarit Salo

Mervi Maarit Salo forteller om hennes duodji og kunst.

Foto: Mathew Xavier

Flere samiske litteratur verk ga inspirasjon, som diktet av den samiske forfatteren Sola Sargon, Luonddu albmot revdas ravdii(Nature's People Around The Edges), og den nye boken til Elle Márjá (Ellen Marie) Jensen, We Stopped Forgetting and much more.

John (Tornensis) Xavier

Lederen av SSNA, John (Tornensis) Xavier.

Foto: Mathew Xavier

– Kort fortalt bestod Siiddastallan-arrangementet av hjemmelaget mat, felleskap, informasjon og spennende, oppsumerte lederen av SSNA John (Tornensis) Xavier.

Xavier er meget fornøyd at Siiddastallan-deltakere representerte hele det Nord-Amerikanske kontinentet, inklusiv Canada.

Flere nye deltakere

Ledelsen i SSNA er full av lovord om sametreffets fremtid, siden flere av etterkommere som deltok i år hadde aldri vært på treffet før.

En av de nye deltakere var så fornøyd med treffet at hun har allerede begynt nedtellingen til neste års treff.

– SSNA har gitt oss en stor gave i form av Siiddastallan, og jeg ser frem til den neste i 2014, sier Julie Whitehorn fra Seattle i Washington.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK