Hopp til innhold

Myggen kommer - også i år

Er du spent på hvor mye mygg det blir i nord i sommer?

Mygg

En våt og kald vår er ideelt for myggen.

Foto: HO / AFP

Professor ved Tromsø Museum og myggekspert Arne C. Nilssen sier at det er vanskelig å si hvor mye mygg det blir, men at det blir mygg i sommer også er helt sikkert.

– Det kan bli en noe sen myggsesong i år. Vi har hatt en veldig sen vår og alt er kommet mye kortere enn normalt. Så det blir en litt senere myggsesong enn vanlig, det er ganske sikkert. Men hvor mye mygg det blir er litt verre å si noe om. Jeg har hørt noen fortelle at de har sett mygg allerede, og da kan det bli mye mygg stedvis.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Arne C. Nilssen

Professor ved Tromsø Museum og myggekspert Arne C. Nilssen

Foto: Privat

Våt vår

Myggklekkinga er avhengig av været. Det må ikke være for tørt, det må fortsatt være smeltevannsdammer. En våt og kald vår er ideelt for myggen.

Meteorolog Trond Lien ved Vervarslinga i Nord-Norge forteller at i mai var temperaturen i Finnmark, særlig i Øst-Finnmark, litt over normalen. På vidda var det 05,-1 grad varmere enn normalt.

Men det var mer nedbør enn vanlig de fleste stedene i Finnmark. I Šihččajávri i Kautokeino regnet det nærmere tre ganger over det som er normalt.

Hittil i juni har det vært kjøligere enn vanlig i hele Finnmark. I indre strøk har det hittil vært ned mot 2,8 grader under gjennomsnittlig temperatur i forhold til månedstemperatur.

Noen plasser i Finnmark har det også kommet veldig mye nedbør hittil i juni. I Pasvik-området og i Suolovuopmi i Finnmarksvidda har det på 13 dager regnet 80 prosent av normal juninedbør.

Kan få maksimalt med mygg

Det har altså vært vått og kaldt i vår, spesielt på Finnmarksvidda.

– Hvis det er tilfellet, så kan det bli mye mygg. Eggene som ble lagt i fjor er avhengig av å være i vann mens de klekker og mens larvene lever. Fuktig vær er gunstig for mygga. Da vil eggene som ble lagt i fjor bli klekt, og da kan man få maksimalt med mygg, sier Nilssen.

Han sier at hvis det skulle komme varmt vær framover nå, så kan all mygga komme samtidig.

– Da kan det virke enda verre. Da får man en synkronklekking av mygga. Trøsten er da at myggsesongen kan ta fortere slutt. Myggsesongen kan bli kort og intens hvis det kommer varme nå.

  • LES OGSÅ:

Anbefaler ikke myggmiddel

Hvis det fortsetter med kjølig og vått vær, så vil mygga klekke litt etter litt.

– Da får man en langvarig myggsesong uten de store mengdene. På Finnmarksvidda er det jo alltid mygg på sommeren, så man blir aldri kvitt mygga, men det kan jo virke at det er mer hvis mygga kommer samtidig.

– Hva er det beste man kan gjøre for å unngå myggplagen når man skal være ute?

– Det er ikke mye man kan gjøre. Jeg vil anbefale at man kler seg fornuftig og gjerne bruker myggnetting eller mygghatt. Hvis man skal gå lenge i terrenget vil jeg ikke anbefale å bruke myggmiddel, for det er et giftstoff og man kan bli uvel av det stoffet. Hvis man derimot skal være ute ved hytta, så har jeg inntrykk av at disse myggmaskinene fungerer ganske bra.

– Myggen kommer!

Preben Ottesen, ed avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet

Biolog ved Folkehelseinstituttet, myggekspert Preben Ottesen

Foto: Anne Lene Solbakken/Folkehelseinstituttet

Avdelingsdirektør ved avdeling for skadedyr hos Folkehelseinstituttet, myggekspert Preben Ottesen sier at det alltid er mye mygg i nord, men at plagen vil oppleves sterkere hvis det er vindstille, lunt, varmt og fuktig i lufta. Hvis det er kaldt og surt, så vil plagen oppleves mindre.

– Det er nå engang slik at Finnmarksvidda og områdene rundt er kjent for å ha mye mygg hvert eneste år.

Ottesen sier at hvordan myggsommeren vil bli er avhengig av været framover.

– Sen snøsmelting kan gjøre at myggsesongen starter senere, men vær sikker, myggen kommer! Det året Finnmark opplever en sommer uten mygg ville det vært noe alvorlig galt. Da ville jeg vært veldig, veldig bekymret.

Ottesen forteller om en doktoroppgave som er over 60 år gammel, som stiller spørsmål ved hvorfor det er så mye mygg i Finnmark.

– Han som skrev den mente at det hadde sammenheng med reinsdyrmengden. I de områdene hvor det er mye reinsdyr, så blir det også mye mygg. Altså i store deler av Finnmark.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),