Selskapet Klosters Rederi AS har ifølge avisen Nordlys nærmere 1.200 søknader inne om undersøkelsesrett angjeldende et område på nesten11.000 kvadratkilometer i Nord-Norge.
Selskapet har søkt om områder i Narvik, Pasvik, Karasjok og Kautokeino, men de største arealene er i Kautokeino og Karasjok.
Hvis det får undersøkelsesrett kan selskapet holde på rettighetene inntil syv år.
Daglig leder i Store Norske Gull AS Morten Often føler at hans selskap er skjøvet bort fra områder i Karasjok hvor de har lett etter gull.
– Enerett i praksis
– Slik som de har flatedelt området, vil det i praksis fungere slik at de har enerett, sier Morten Often i Store Norske Gull AS.
Han forklarer det med at det ikke vil lønne seg for dem å lete i det samme område fordi Klosters Rederi AS vil få alle opplysninger.
– Hvis vi gjør undersøkelser i områdene de har undersøkelsesrettigheter i, gavner det bare dem og ikke oss, for da er de de som vil kunne gå videre med dataene.
Områdene selskapene kniver om brukes av reindrifta, som er bekymret for utviklingen.
Foto: Kenneth HættaNærmere 10 millioner kroner må Klosters Rederi AS ut med for å sikre seg rettighetene for alle omsøkte områder. Fristen for å sikre seg rettighetene er 16. januar.
- LES OGSÅ:
Stanser letingen
Often sier at Klosters Rederi AS har sikret seg områder som geologene kaller Karasjok grønnsteinsbelte. Det strekker seg fra Finland gjennom Anarjohka nasjonalpark og helt opp til Lakselv i et bredt belte.
I noen av disse områdene har Store Norske Gull AS jobbet, blant annet i Karasjok og Porsanger, hvor de har lett siden 2004. De stanser nå prøvearbeidene og kartleggingen.
– Den jobben må vi bare stoppe, for det vil i praksis bety at vi vil jobbe i områder hvor andre har rettighetene. Vi fortsetter å jobbe i Karasjok-området på de undersøkelsesrettene vi har der, men i denne sammenheng er det bare bittesmå områder.
– Syv år er lang tid
Klosters Rederi AS vil ikke si noe om rettighetene de har søkt om, men fylkesordføreren i Finnmark, Runar Sjåstad, synes det er uheldig om noen sikrer seg områder for at andre ikke skal komme dit.
– Jeg synes syv år er lang tid, hvis noen betaler et engangsbeløp og ikke foretar seg noe med rettighetene de har kjøpt. Jeg er redd vi ikke får ønsket utvikling hvis vi båndlegger for store områder for lenge, uten å kartlegge eller se på muligheten for drift.
– Det er et stort område og det skal være et kjempeløft hvis man skal klare å gjøre noe med muligheten man har kjøpt seg, sier fylkesordføreren.
Foto: Eilif Aslaksen / NRKHan vil ha aktive selskap i Finnmark. Sjåstad råder de som gir undersøkelsesrettigheter til å grundig vurdere hvem de gir rettigheter til og også stille strenge krav.
– Jeg håper man har stilt nødvendige krav.
Dyrt å holde på rettigheter
Direktør Bård Dagestad i Direktoratet for mineralforvaltning sier generelt at reglene i mineralloven som kom i 2010 går ut på at selskap hurtig må vurdere om det lønner seg for dem å holde på rettighetene de har.
– Lovens intensjon og prisen for å sitte på en undersøkelsesrett har som hensikt at man ikke skal sitte på større områder enn man trenger for å gjennomføre en god undersøkelsesaktivitet.
Dagestad viser til at man har et system som fører til at det blir dyrere for annet hvert år som går mens man sitter på undersøkelsesrettighetene, slik at de skal slippe tillatelsene etterhvert som man ser at man ikke har bruk for dem.
Økt interesse
Dagestad merker større interesse for mineralvirksomhet i nord, for eksempel i forhold til å sikre seg slike undersøkelsesrettigheter.
– Det har vært en markant økning i interessen, særdeles i nord, både når det gjelder dette med å sikre seg rettigheter, men også når det gjelder den fysiske leteaktiviteten.