Hopp til innhold

Sametinget kan hindre fritt fiske

Sametinget og regjeringen er uenige om ordlyden i den nye fjordfiskeloven. Dette kan medføre at Sametinget ikke aksepterer den nye loven og dermed kan hindre muligheten for finnmarkingene til å fiske fritt.

Sametingspresident Egil Olli
Foto: Thor Thrane / NRK

Årsaken til dette er at regjeringen ikke godtar kravet fra Sametinget om at ordlyden "historiske rettigheter "skal nedfelles i lovteksten.

– Det er et ufravikelig krav fra Sametinget om at ordene, historiske rettigheter skal skrives i lovteksten, hvis så ikke skjer, så vil ikke Sametinget akseptere loven, sier sametingspresident Egil Olli.

– Ordene historiske rettigheter er viktig for oss fordi disse rettighetene har ikke finnmarkingene og samene gitt fra seg. Hvis vi i Sametinget godtar å fjerne disse ordene, ja da har vi fratatt vår egen befolkning en rettighet som de har, sier sametingspresident Egil Olli.

HØR: Egil Olli

Drøftingene mellom Sametinget og regjeringen er unntatt offentligheten, men NRK Sápmi har opplysninger om at uenigheten mellom partene er hvilken ordlyd som skal med i lovteksten. Sametinget krever ordlyden "historiske rettigheter" mens regjeringen vil hevde at ordet "rettigheter" er dekkende.

Gratis fiske for alle

Sjarken "Jim Håvard" på Varangerfjorden

Sjarken 'Jim Håvard' på Varangerfjorden

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

Den nye retten til å fiske, som Sametinget nå truer med å avvise, ville gitt alle bosatt i Finnmark, og i kommunene: Kvænangen, Nordreisa, Kåfjord, Lyngen, Storfjord, Sørreisa, Lavangen, Gratangen, Skånland og Tromsø i Troms fylket og i Nordland fylke i kommunene: Evenes, Tysfjord, Hamarøy og Narvik, rett til å begynne som fiskere helt gratis.

Det betyr at finnmarkingene ville slippe å kjøpe fiskekvoter, i motsetning til hva de må i dag.

Det er ikke bestemt hvor mye hver enkelt får fiske, men i ordlyden heter det at alle som ønsker å livnære seg som fiskere skal ha levelige inntekter av dette.

Sametinget kan avvise loven

Hvis Sametinget ikke aksepterer regjeringens forslag om hvordan teksten til loven blir formulert, kan det medføre at Stortinget utsetter behandlingen av fiskerettighetene og til nye, langvarige forhandlinger mellom Sametinget og fiskeridepartementet . Dette vil spesielt kunne forsinke de unge som ønsker å etablere seg som fiskere uten å måtte låne mye penger for å kjøpe kvoter.

Tross uenighetene tror og håper sametingspresidenten at partene kommer til enighet førstkommende mandag.

– Det er blitt brukt altfor lang tid til å få denne rettigheten lovfestet og nå haster det med å få iverksatt loven, sier Olli.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen ønsker ikke å kommentere arbeidet med innstillingen før konsultasjonene er gjennomført.

Partene møtes til konsultasjon klokken 14.00 mandag 9.mai i Nesseby. Konsultasjonen skal etter planen være avsluttet klokken 16.00 og da vil fiskeriminister, Lisbeth Berg-Hansen og sametingspresident Egil Olli holde en pressekonferanse.

Et regjeringsoppnevnt utvalg konkluderte i 2008 med at alle finnmarkingene har historiske rettigheter til fiske og at disse rettighetene må lovfestes. Sametinget har enstemmig støttet utvalgets innstillinger og har i drøftinger med fiskeridepartementet fastholdt disse kravene.

Hør saken på samisk her:

Korte nyheter

  • Norske forskere har krysset pukkellaks og atlantisk laks

    For første gang har norske havforskere lykkes med å krysse pukkellaks og atlantisk laks – og avkommet lever i beste velgående.

    Det skriver Havforskingsinstituttet på sine egne nettsider.

    I 2023 satte forsker Monica Solberg og kollegaene hennes ved Havforskningsinstituttet i gang et banebrytende eksperiment: De ville undersøke om pukkellaks kan få levedyktig avkom med andre laksefisk, som atlantisk laks, ørret, røye og regnbueørret.

    – Vi ønsket å finne ut om slike krysninger kan overleve til voksen alder, og om de kan utgjøre en risiko for våre lokale laksebestander, sier Solberg.

    Resultatene overrasket forskerne.

    Kun én av krysningene førte til overlevelse – nemlig den mellom hunn av atlantisk laks og hann av pukkellaks.

    Disse hybridene svømmer nå rundt på forskningsstasjonen i Matre.

    Selv om det er mulig å krysse artene i kontrollerte omgivelser, mener forskerne at risikoen for naturlig hybridisering er lav. Pukkellaks og atlantisk laks har vanligvis ulik gyteperiode, men det finnes observasjoner som viser at pukkellaks kan gyte senere enn tidligere antatt – noe som kan føre til overlapp.

    De nye hybridene viser en blanding av egenskaper fra begge arter. Noen har hvit tunge, i motsetning til pukkellaksens karakteristiske svarte, og mangler prikkene på halefinnen. Samtidig vokser de raskere enn vanlig oppdrettslaks.

    – Den raske veksten har de nok arvet fra pukkellaks-faren, sier Solberg.

    Forskerne antar at hybridene ikke kan reprodusere, slik det ofte er med kryssinger mellom ulike laksearter. Men dette skal nå undersøkes nærmere.

    En pukkellaks-hybrid ligger på et bord på et målebånd.
    Foto: Pauline Paolantonacci / Havforskningsinstituttet
  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen