Hopp til innhold

NAV-ansatte truet på livet

NAV-ansatte i Kautokeino opplever nok en gang drapstrusler fra klienter. Politiet ser alvorlig på saken.

Bombetrussel mot NAV Kautokeino

NAV i Kautokeino har opplevd trusler før. Denne gangen er ansatte truet med både drap og bomber.

Foto: Åse Pulk / NRK

Lensmannskontoret i Kautokeino fikk mandag en henvendelse fra NAV i Kauotkeino om at de hadde mottatt et brev der ansatte ble truet med både bomber og drap, forteller operasjonsleder Kenneth Flack ved Vest-Finnmark politidistrikt.

– Jeg kan bekrefte at det er kommet grove trusler via et brev, og vi mener å vite hvem som står bak trusselen, sier Flack til NRK Sapmi.

Politiet skal nå prøve å komme i kontakt med denne personen. De vil ikke gå nærmere inn på innholdet i brevet så lenge saken er under etterforskning,

– Truslene er veldig konkrete, men utifra kjennskap til den personen som vi mener har skrevet brevet, så mener vi at trusselsituasjonen mot NAV i Kautokeino egentlig ikke er reell, sier Flack.

Ikke første gang

Det er ikke første gang at NAV i Kautokeino får slike trusler. For halvannet år siden skjedde det samme, og mannen som da truet med å sprenge NAV-kontoret ble senere dømt for dette.

– Det er ikke noen tvil om at for dem som jobber på NAV, så er det både alvorlig og foruroligende å bli truet på denne måten, sier Flack.

Politiet vil ikke si så mye mer ennå, for kontakten med den mistenkte brevskriveren vil bestemme det videre forløpet i saken, Det skal være en kvinne som har sendt trusselen, som er rettet mot både den ansatte og deres familie.

– Ja, det er en kvinne som vi mener har skrevet det, bekrefter Flack.

De ansatte ved Nav i Kautokeino blir tatt hånd om av NAV selv, ut fra deres egne rutiner når det gjelder slike ting.

Trusler mot NAV øker

Så langt i år er det registrert 20 tilfeller av trusler og sjikane mot ansatte i NAV på Agder.

– Vi har nulltoleranse mot truende oppførsel, sier sikkerhetskoordinator i Aust-Agder, Birger Eggen, til NRK.

Korte nyheter

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

    Lars Erik Øvrebø kaster teina uti sjøen
    Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK