Hopp til innhold

Sliter med underskudd

De russiske samenes eneste medietilbud kan snart måtte legge ned. NRK Sámi Radio-sjef mener at samiske politikere nå må ta en mer aktiv rolle i saken.

Kola Sámi Radio kan gå konkurs

Jevgenij Kirillov ja Aleksandr Paul filbmemin Anna Afanasieva Guoládaga Sámi Radio olggobealde.

Jevgenij Kirillov og Aleksandr Paul in action.

Foto: Torkel Rasmussen

Kola Sámi Radio (KSR) har et akkimulert underskudd på 256.000 russiske rubler (cirka 60-65.000 NOK). Dette holder nå på å ta knekken på den lille radiostasjonen på Kolahalvøya.

– Hvis vi ikke snarest klarer å skaffe til veie nok inntekter til å betale underskuddet, så kan vi bli nødt til å stenge dørene snart, forklarer sjefen for Kola Sámi Radio, Aleksandr Paul.

Ikke nok til full lønn

Kola Sámi Radio i den russiske samehovedstaden Lovozero er den eneste samiske medieinstitusjonen i verden som skal klare seg med de midlene de selv kan skaffe til veie i det kommersielle mediemarkedet.

Hovedinntekten til Kola Sámi Radio er salg av nyhetssaker til de samiske TV-nyhetene, Ođđasat. I tillegg har selskapet solgt radioreportasjer til Yle Sámi Radio i Finland og SR Sameradion i Sverige.

Disse inntektene skal være med på å finansiere driften og administreringen av de kildinsamiske sendingene på Kolahalvøya.

Problemet er imidlertid at det har ikke selskapet klart å få til. Derfor har samtilige seks ansatte måttet nøye seg med redusert lønn de siste månedene.

Også sjefen selv, Aleksandr Paul, har fått mindre betalt enn det han egentlig har krav på.

– Politikerne må på banen

Nils Johan Heatta og Hilde Nyvoll
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

NRK Sámi Radio-sjef Nils Johan Heatta synes det er trist at det kan gå mot slutten for Kola Sámi Radio.

– Jeg har vært en av pådriverne for opprettelsen av denne radiostasjonen i sin tid. Denne radiostasjonen er viktig for de russiske samene. Jeg mener at de samiske politikerne nå må på banen for å redde radiostasjonen, sier Heatta.

Han etterlyser en mer aktiv rolle fra samiske politikere. Han mener også at radiostasjonen trenger faste årlige tilskudd som hjelper dem i driften av radiostajonen.

Krever at lønna snarest utbetales

Den offentlige etaten, som fører tilsyn med næringslivet på Kolahalvøya, krever at Kola Sámi Radio snarest betaler ut den lønna som selskapet skylder til sine ansatte.

Aleksander Kobelev

TV-sakene fra Kola Sámi Radio kan snart forsvinne.

Foto: Jevgenij Kirilov

Ellers kan det bli kroken på døra for Kola Sámi Radio.

– Hvis vi først blir å stenge nå, så tror jeg det kan bli vanskelig for selskapet å komme igang med drifta igjen. Jeg tror nesten det blir umulig, sier Aleksandr Paul.

Selskapet har helt siden den ble overlatt til seg selv i slutten av 2007 slitt med å få endene til å møtes. Utgiftene har nemlig hittil vært større enn inntektene.

Avskjedigelsen av den tidligere sjefen for Kola Sámi Radio, Valerij Tkatchev, er en av tingene som har ført selskapet ut i et økonomisk uføre. Kola Sámi Radio har nemlig måttet betale en etterlønn til den tidligere sjefen helt til slutten av 2008.

Nå er imidlertid hele etterlønnen i følge Aleksandr Paul betalt og dette vil være med på å lette på den økonomiske byrden betraktelig.

Kvote på TV-saker

Valentina Kirillova i Kola Sámi Radio

Nyhetsanker Valentina Kirillova og andre ansatte i KSR har måttet nøye seg med lavere lønn.

Foto: Jevgenij Kirillov, KSR

Det er NRK Sámi Radio som kjøper inn alle TV-sakene som Kola Sámi Radio produserer. For hver sak får selskapet betalt 8.000 norske kroner, en pris Aleksandr Paul er fornøyd med.

NRK Sámi Radio har imidlertid satt en kvote på fire saker i måneden - uansett hva som måtte skje på Kolahalvøya.

– Denne kvoten er ikke noe problem for oss. Vi har jo ikke en gang en egen bil. Derfor er det ikke enkelt for oss å reise rundt på Kolahalvøya for å lage reportasjer. Av den grunn har vi evig nok med å fylle kvoten til enhver tid, forklarer Aleksandr Paul.

Kola Sámi Radio har også prøvd å skaffe seg inntekter på russisk side, men dette er ikke den letteste sak i verden.

– Akkurat nå ser jeg absolutt ingen muligheter til å skaffe oss inntekter her i Russland, understreker Aleksandr Paul.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),