Hopp til innhold

– Ikke fornøyd med olje- og gassmeldingen

Lederen for Samerådets arktiske- og miljøavdeling, Gunn-Britt Retter, er skeptisk til utredningen som gjelder olje- og gassvirksomheten.

SE VIDEO: Fra møtet

Gunn Britt Retter
Foto: Åse Pulk / NRK

– Det hele blir feil når den bare konstaterer hvor slik virksomhet foregår, uten å ta for seg rettighetsspørsmålet, mener hun.

Jeg mener utredningen skulle ha tatt utgangspunkt i erkjennelsen om at urfolk har rettigheter, og ut fra det laget en strategi for hvordan olje- og gassvirksomheten skal møtes, sier Retter.

GULDAL: Gunn-Britt Retter, Sámeráđi árktalaš- ja birasossodaga jođiheaddji

HØR PÅ: Carl Christian Olsen

Klimaendringer

Olje- og gassvirksomheten er et av flere viktige tema på møtet i artisk råd som åpnet i dag i Kautokeino.

Av andre store saker som rådet skal drøfte er klimaendringene, energi, havområder, biodiversitet, den menneskelige og sosiale dimensjonen og arven etter det internasjonale Polaråret.

Gjester fra 13 land

Arktisk råd i Kautokeino
Foto: Åse Pulk / NRK

Kautokeino kommune er vertsskap for det store arktiske møtet som går over to dager i Kautokeino.

Møtet samler 200 gjester fra 13 land, bestående av USA, Canada, Russland, Spania, Italia, Polen, Kina, Sør Korea, Island, Norge, Sverige, Finland og Danmark, inklusive Grønland og Færøyene.

Inuittleder: – Varm velkomst

– Å komme til møtet i Kautokeino er veldig spennende, fordi vi har arbeidet sammen med ulike grupper av urfolk og spesielt har ICC og Samerådet samarbeidet over flere år. Så vi føler å ha fått en varm velkomst på møtet, og av lokalbefolkningen her, sier Carl Christian Olsen, leder i Inuit Circumpolar Council (ICC).

Carl Christian Olsen
Foto: Åse Pulk / NRK


Olsen mener møtet vil ta for seg en dramatisk samling av saker som angår Arktis, og spesielt vil spørsmålet om klimaendringene og tilpasning til disse være tema. Men også ressursspørsmålet og hvilken politisk behandling disse får, er viktig. I tillegg vil det være mange andre store spørsmål som angår studiene av biodiversiteten i Arktis.


– Klimaspørsmålet viktigst


– På dette møtet vil klimasaken være den viktigste. Med klimaendringer vil det bli forandringer i Arktis, og for mange vil forandringene ha følger for ressursene.

For inuitter og urfolk i den arktiske verden, vil det også være et spørsmål om tilpasning og innstilling, og hvilket politisk ståsted man velger. For oss er det også et spørsmål om rettigheter, sier Olsen

Åtte ambassadører deltar


Ifølge galdu.no, deltar også ambassadører fra de åtte Arktiske medlemsstatene og ledere fra seks urfolksorganisasjoner.

Arktisk Råd inkluderer representanter for urfolk fra hele den arktiske regionen, som organisasjonene Samerådet, Aleut International Association, Arctic Athabaskan Council, Gwich´in Council International, Inuit Circumpolar Conference og Raipon.

Samerådet i Arktisk råd


Samerådet er en uavhengig samisk kulturpolitisk og politisk organisasjon en såkalt ikke-statlig organisasjon. Samerådet er et samisk kulturpolitisk og politisk samarbeidsorgan for de samiske organisasjonene i Finland, Norge, Sverige og Russland.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK