Dette postkortet er sendt inn av Dag Norvoll fra Andenes, bosatt i Molde
Det var siste helga i januar 1953. Jeg var da 17 ½ år gammel og var lettmatros ombord på Fred Olsens 2 år gamle Passasjerskip Blenheim, som gikk i rute mellom Oslo og Newcastle.
Vi kastet loss lørdags ettermiddag og gikk ut fra South Shields som er havnebyen til Newcastle. Elven Tyne River, som munner ut her, var alt steget mye. Vannet sto ca 30 cm over kaia og det var kraftig vind.
Brått møtte vi stormen
Vi seg nedover elva og passerte ut mologapet. Da merket vi stormen. Jeg tror den kom som julekvelden på kjerringa. Kapteinen og offiserene hadde ikke ventet dette været like utenfor munningen. Hele dekksmannskapet blei kalt ut for å sikre alle dørene på babord side ut til hoveddekket. De blei skalket med tilhørende kraftige aluminiumslemmer.
Det skulle bli værre. Da vi var ca 50-60 km fra land fikk vi for alvor orkanen over oss. Vi måtte ut på fordekket og beskytte den nederste rekka av store vinduer i front av 1.klasse salong. Der benyttet vi store stållemmer som blei skrudd fast foran vinduene. Under dette arbeidet slo sjøene i ett sett over baugen på båten og kom som ei elv bakover mot oss.
Dekksgutt tatt av bølge
En ung dekksgutt blei tatt av ei bølge og drev i vannet framover dekket. Vannet skyllet sideveis i takt med båtens rulling. Han var på vei overbord da båten la seg over igjen og han ble skyllet oppå luken til lasterommet. Her fikk han klamret seg fast til en bjelke. Vannet forsvant etter hvert ut av lenseportene og han var reddet. Det var et guds under at det gikk bra.
Utpå natta blei tre vinduer på babord side i en salong på dekk 3 slått inn. Endel møbler blei knust og ei salongjente fikk en fot brukket.
Vindusåpningene blei tettet på innsiden med pressenning og kraftige trelemmer som blei stemplet av.
Rei stormen i 12 timer
Vi lå og rei på stormen i 12 timer og holdt så vidt styringsfart på 0-3 knop.
Når dagslyset kom på søndag fikk vi oversikt over skadene på dekk. Det viste seg at noen av livbeltkassene på livbåtdekket var delvis knust. Utvendige høytalere på babord side hoveddekk var slått flate og Wiresneller skadet slik at vi ikke kunne få av wiren.
Normal overfartstid på strekningen Newcastle -Oslo var 36 timer. På denne turen brukte vi 64 timer.
Verste naturkatastrofen i Europa
Det vi var utsatt for blei for ingen ting å regne mot det som skjedde med andre denne helga. I Irskesjøen gikk jernbaneferga Princess Victoria ned og 132 mennesker omkom.
En rekke skip var i havsnød i Nordsjøen. Mange båter som lå i havn forliste. Flere steder i England blei det store ødeleggelser og mange omkom på grunn av oversvømmelser.
Værst var det i Nederland. Der blei dikene skyllet bort og det førte til enorme ødeleggelser, hus og heim blei revet bort. Sjøen skyllet enkelte steder 65 km innover landet og la enorme områder under vann. Samtidig springflo og orkan førte til denne katastrofen.
Antall mennesker som omkom var over 2000. Dette var den værste naturkatastrofen i Europa i det 19. århundre. I Nederland hadde de ikke opplevd slik katastrofe på 530 år.
Også de andre landene som grenser til Nordsjøen og den Engelske kanal fikk hard medfart.
Hvorfor gikk kapteinen ut
En halv time før oss hadde gamle Jupiter kastet loss og gått ut med kurs for Bergen.
Den gamle traveren var en god sjøbåt og kom seg velberget over Nordsjøen og ankom Stavanger ett døgn forsinket. Kaptein Rolf Andreassen på Jupiter fortalte at han ikke hadde opplevd slikt vær siden 1937 da Trym forliste. Den gang var han styrmann om bord på Venus.
I ettertid har jeg undret meg over at kaptein Finn Løveide på Blenheim bestemte seg for å gå ut. Stormvarsel var sendt ut fredag, og stormen var alt på fredag ganske kraftig.
For passasjerbåtene som skulle gått ut fra Rotterdam på lørdag blei liggende inne og gikk ikke ut før på mandag.
