Henning Kvitnes biografi:
Sanger, låtskriver og gitarist fra Halden, f. 13.05. 1958. Kvitnes startet sin musikalske løpebane allere-de som 14-åring i gruppen Rawbony Max, og litt senere i Captain Lickfinger sammen med flere av dem han senere skulle starte Ice Cream Band sammen med. I 1979 tok de navnet The Young Lords, for så året etter å skifte til Saturday Cowboys.
Kvitnes er en av få norske artister som kler yrkestittelen singer/songwriter. I oppveksten lyttet han til Bob Dylan og Neil Young og det som var av norske trubadurer, som Ole Paus, Finn Kalvik og Lillebjørn Nilsen, og kombinerte senere med artister som Elvis Costello, The Jam, Ian Hunter og Tom Robinson Band, og etter inspirasjon fra denne tradisjonen var det at låtene til Ice Cream Band/The Young Lords vokste frem. De fikk en drømmestart på karrieren, som oppvarmere for net-topp Elvis Costello på Chateau Neuf i Oslo den 2. juli 1978. Siden kunne man «høre» artister som Southside Johnny, John Hiatt, Bruce Springsteen og Ulf Lundell i Kvitnes’ musikk. Roots kalte man det en stund. Americana og Scandicana er begrep som Kvitnes selv har brukt de senere årene.
Kvitnes forfattet de engelske tekstene og var vokalist i de ovennevnte bandene. I 1981 var det imidlertid over for Saturday Cowboys, og i november startet Kvitnes sitt eget Henning Kvitnes’ Next Step. To album ble utgitt med Next Step, en gjeng bestående av gamle og nye medspillere, og både The Tunnel og Open Roads ble hilst med ovasjoner i musikkpressen. I 1985 var det likevel tid for nok et navneskifte, og da neste plate, Back To... Little Eden, ble sluppet i mars 1987, var det bandet Little Eden som sto bak. Bandet besto på albumet av Kvitnes, Jon Terje Rovedal (tangentinstr.), Svein Rønning (gitar), Torkel Varfjell (bass) (med helt fra Saturday Cowboys-tiden) og Frank Marstokk (trommer). I tillegg deltok Fats Kaplin her og der med accordion og pedal steel. De to neste albumene ble utgitt av Kvitnes’ Little Eden, og med det første av disse – Solitude Road fikk mann og band en hit med låten «Wipe My Windows». Over 40 000 platekjøpere sikret seg albumet.
I 1991 debuterte Kvitnes på norsk med Veien hjem. Rovedal og Varfjell var med i bandet, i tillegg til gjestemusikere som Lynni Treekrem og Geir Sundstøl. Kritikerne fikk assosiasjoner til Jonas Fjeld og (som så ofte før) Bruce Springsteen i Kvitnes’ tekster og melodier. Samme år spilte han på Roskildefestivalen, og kom med samlealbumet Songs People Play med låter fra hele hans karriere som plateartist. På neste album var det engelske tekster igjen, og på Godt vann atter norske. «... min mest positive plate ...» sa Kvitnes til Beat, og oppga et økende behov for å kommunisere, som en av grunnene til tilbakevendelsen til norske tekster. Likevel vekslet Kvitnes også i det kommende på å skrive norske og engelske tekster. Faktisk turde han å blande språkene, som i låten «Good Old Something» fra Heartland, der det heter: «Yes baby, I know I’m full of dritt / but after all these years you must be used to it». For Heartland ble han nominert til Spellemannprisen i klassen for «Viser og viserock».
Henning Kvitnes har samarbeidet med mange artister, fra Danmark Radios Underholdningsorkester til artister som Claudia Scott, Kevin Welch, Hilde Heltberg, Åge Aleksandersen, Tine Valand fra Somebody’s Darling, David Olney og Trond Granlund. Han har turnert mye, både med fullt band og alene med akustisk gitar, eller i selskap med f.eks. Poul Krebs, som han har turnert sammen med både i Danmark og i USA. Krebs var en av flere gjesteartister på albumet Tida bare kom – de beste so far – et annerledes samlealbum, der Kvitnes presenterte låter fra hele sin karriere i nyversjoner, for det meste innspilt «live» i studio i Halden, i løpet av en ukes tid i 1996. Basement Brats var f.eks. med på å sprute nytt liv i Young Lords-slageren «Big Burden», og hele Saturday Cowboys ble gjenforent for anledningen. Hilde Heltberg og Morten Milde (fra Front Page/Ghostriders) deltok vokalt. I 1999 ga han ut albumet Falne engler – Kris Kristofferson på norsk sammen med Lynni Treekrem og Steinar Albrigtsen. Med Treekrem og Geir Sundstøl turnerte han i 2004 med konserten/forestillingen Det beste vi har, samtidig som han jobbet med innspilling av ny plate. Denne ble sluppet i august s.å., og mye tyder på at Bare vente litt på sjelen er Kvitnes’ største kommersielle gjennomslag, så langt, med 8 uker på VG-lista.
I 1999 ga han ut albumet Falne engler – Kris Kristofferson på norsk sammen med Lynni Treekrem og Steinar Albrigtsen. Med Treekrem og Geir Sundstøl turnerte han i 2004 med konserten/forestillingen Det beste vi har, samtidig som han jobbet med innspilling av ny plate. Denne ble sluppet i august s.å., og mye tyder på at Bare vente litt på sjelen er Kvitnes’ største kommersielle gjennomslag, så langt, med 8 uker på VG-lista.
«Bare vente litt på sjelen» ble en vinner på Norsktoppen med melodien «Na,na,na... i himmelen inn». Plata ble også nominert til Spellemannprisen i kategorien for viser.
I 2006 kom oppfølgeren «Ut av veggen» som ble en salgssuksess med gullplate for over 20.000 solgte eksemplarer. Blant annet fikk plata en stor hit i låta «Guttær». Albumet klatret helt til 2. Plass på VG-lista Topp 40.
Og Kvitnes viste seg å være inne i en god periode. For suksessen ble enda større da neste album «Stemmer i gresset» kom i 2007. Denne plata klatret helt til topps på albumlista og fikk til sammen 18 uker på lista. Salget gikk så godt at Kvitnes under en direktekonsert i NRK P1 fikk overrakt et platinatrofé for 30.000 solgte plater. Kvitnes ble også belønnet med Spellemannpris i kategorien viser for denne plata.
Kilder: Norsk pop- og rockleksikon / Vega Forlag / Bergenstrubaduren / NRK
