Å ringe inn jula har århundre-lange tradisjoner i Norge. NRK P1 veksler vi på å starte i sør og nord på runden landet rundt. "Reiseleder" er Helge Helgheim. Denne gang begynner han i nord – i Kautokeino i Finnmark.
Hør:
Heller ikke Kaotokeino ble spart for den brente jords taktikk da tyskerne trakk seg tilbake det siste krigsåret. Like før jul i 1944 ble kirka tent på. Men før den brant ned fikk en mann som het Aslak Bongo med seg to soldater fra Østerrike opp i kirketårnet med fare for egne liv – fikk de heist ned den største av de to klokkene og gjemte den unna for tyskerne. På tomta ble det reist ei ny langkirke som var ferdig i 1958. Den gamle klokka ble hengt opp sammen med en ny, slik at det også i dag er to klokker som ringer jula inn i Kautokeino.
Sørreisa kirke i Troms ble gjenreist i 1992 etter at den gamle åttekantede kirka brant fem år tidligere. Den nåværende kirka ble firkantet – konstruert i kvadratisk form i stål og tre, men innvendig er det markert at den en gang var åttekantet. Sørreisa kirke har plass til 300 personer, og på den minste av de to klokkene står det ”men mine ord skal aldri forgå”.
Så til Sortland i Vesterålen i Nordland. På en høyde et kort stykke fra sentrum står det ei hvitmalt korskirke fra 1901. I tårnet henger to klokker, og som så mange andre steder har motoren også her tatt over det fysisk tunge arbeidet med å ringe i klokkene. Det er ikke lett å stå i en hel time å dra i klokketauene slik det ennå blir gjort mange steder. Men her kan ringeren bare slå på en bryter, og så blir arbeidet gjort.
Sør for Bodø ligger Gildeskål kommune. På Gildeskål kirkested står det to kirker. Den ene er ei steinkirke fra 1100-tallet – trolig en av Nord-Norges eldste bevarte kirker. Interiøret er fra 1700-tallet der vi blant annet finner båser – eller losjer – der den finere del av befolkningen kunne sitte atskilt fra almuen. På folkemunne har den blitt kalt gammelkirka, - og det siden 1881. Da ble det bygd ei ny og større trekirke knapt 100 meter unna. Salmedikteren Elias Blix var født og oppvokst i Gildeskål, og i gammel.kirka finner vi originalmanuskriptet til ”Gud signe vårt dyre fedreland”. I det frittstående klokketårnet fra 1962 henger den eneste klokka som nå ringer inn jula.
Steinkjer er fylkeshovedstaden i Nord-Trøndelag. Byen er pregeet at etterkrigsarkitektur, da mesteparten av den – også kirka – ble bombet i aprildagene i 1940. I 1960 var den nye kirka ferdig – ei langkirke med basilikaform – med frittstående tårn. Glassmaleriene i selve kirka er laget av Jakob Weidemann. I det 38 meter høye tårnet henger det fire klokker. På to av dem står følgende inskripsjoner: ”Ikke krig, ikke brann klokkeklangen stanse kan” og ”Så skal klokkeklangen alltid kalle, bringe budskapet til alle, her er Gud å finne”.
Drar vi inn Trondheimsfjorden og opp Orkladalsføret kommer vi opp til Rennebu kirke i Sør-Trøndelag. Her står ei rødmalt trekirke – nesten 340 år gammel. I andre del av 1600-tallet og i nesten hundre år framover, ble det bygd ti Y-formede kirker i Norge. Nå er det bare 4 Y-formede kirker igjen, og Rennebu kirke fra 1869 er den eldste av dem. I tårnet henger to klokker, og på den ene av dem står det ”Støpt i Amsterdam i 1738 – Gid denne klokke så for Rennbo-folk må lyde – at de ut av Guds ord forbedringsfrukter yde”.
Drar vi litt sør for Ålesund - inn Sørfjorden mot Stranda – har vi samme kurs som mangt et turist-skip har hatt inn mot Geiranger i Møre og Romsdal. Først på 1800-tallet økte folketallet i kommunen så mye at den gamle kirka snart ble for lita. Ofte stod folk utenfor under gudstjenestene. I 1838 ble det derfor bygd ei ny åtte-kantet kirke. Den er blitt en del forandret opp gjennom årene, blant annet med nye og større vinduer, men har alltid ligget sentralt - med den hvitmalte fargen utenpå.
Nesten ytterst i Sognefjorden ligger Lavik. Kirka her er ei åtte-kantet trekirke bygd i 1865. Men ifølge skriflige kirlder har det vært kirke på stedet så tidlig som på 1300-tallet. Her henger det ei kirkeklokke som ble tatt i bruk da grunnloven feiret sin 100-årsdag i 1914. Den har innskriften ”Gud verne folk og land”. Vi kan også nevne at en av Eidsvolds-mennene, Ole Elias Holk, er gravlagt her i Lavik og blir hedret hver 17. mai.
Vi lar Bergen domkirke i Hordaland representere våre domkirker denne jula. Det er en langkirke fra 1150 – med plass til om lag 1000 personer. Her fins også rester av to eldre kirker. Den ene av dem var viet til Olav den Hellige. Kirka har vært herjet av brann flere ganger, men ble alltid bygd opp igjen. Bergen domkirke har et alter i kleberstein, og en kanonkule sitter i en av veggene etter et sjøslag mellom engelskmenn og hollendere på vågen i 1665.
Et lite stykke sør-øst for Stavanger innover Høgsfjorden i Rogaland finner vi Høle kyrkje. På kirkegården er det funnet en stein med et kors på. Den forteller om en gammel kristen gravskikk så langt tilbake som til 1000-tallet. Utover 1600-tallet ble kirka som stod her, for lita, og den forfalt. En ny kirke ble bygd. Inventaret i den gamle kirka ble solgt på auksjon, og prekestolen ble bygd om til et kråskap som i dag står på Bygdøy folkemuseum. Kirka som står her nå, er ei tømmerkirke i rennesansestil fra 1860.
Norges sør-ligste sokne-kirke ligger i Mandal i Vest-Agder. Den ble tatt i bruk i jula 1819. Kirka er det første monumentale byggverk som ble reist her i landet etter 1814. Den blir omtalt som Norges største tre-kirke. Det er fordi den er bord-kledd utvendig. Men bak bordkledningen finner vi murt bindingsverk. I tårnet henger to klokker, og på den ene står det ganske enkelt ”Helliget Herren”. Begge klokkene er laget av Olsen-Nauen Klokkestøperi ved Tønsberg som ble grunnlagt på 1850-tallet og har de siste årene vært alene om å støpe kirkeklokker i Norge.
Så til Aust-Agder og Birkenes kirke. Den nåværende kirka ble bygd i 1858 på samme grunn som ei gammel steinkirke fra før 1250 stod. Fra sokneprestens dagbok fra 1858 heter det at "Denne våren og sommeren var det livlig omkring kirkestedet i Birkenes. Fra hver gård kom en mann på pliktarbeid. Den gamle stenkirken var snart borte, og den nye ble reist. Tømmer hadde bygden nok av, og fra sagbrukene omkring kom lass med planker og bord til kirken”.
Så inn i landet – til Hovin kyrkje ved Tinn-sjøen i Telemark. Kirka ble bygd i 1850, - den er nærmest en mindre utgave av Gransherad kyrkje i nabo-soknet som ble ferig året før. Utvendig er den bord-kledd og hvitmalt. Og når vi kommer inn, ser vi tømmerveggene. De to klokkene henger på tre-stenger, og det gjør at de er tyngre å ringe med når det er mildvær enn når det er kaldt i lufta. Her må det derfor ren muskelkraft til for å ringe med klokkene, og det blir sagt at det kreves en spesiell ringe-teknikk som det tar tid å øve inn.
Larvik kirke i Vestfold er en langkirke fra 1677 – bygd i tegl i nygotisk stil. Den ble påbygd i 1742 og har 450 sitteplasser. Kirka har tre klokker, og på den ene står det: ”Ringer jeg til kirkemøte, kaller jeg til ro de døde, alltid er jeg Herrens tolk, at Han samle vil sitt folk.” Kirka er også kjent for sine mange malerier.
Ål kirke i Hallingdal i Buskerud ble bygd i 1880, og restaurert og påbygd i 1959. Den har 450 sitteplasser. Inventaret skriver seg fra den gamle Ål stavkyrkje som ble revet i 1880. Det er to kirkeklokker i Ål kirke, og på den miste står det "Kristus er oppstanden" og på den største "Ja, han er sanneleg oppstanden".
Nordstrand kirke ligger vakkert til ved Ekebergveien – sør-øst i Oslo. Det opprinnelige navnet på kirka var Østre Aker kapell og ble innviet i 1866. Tidligere var det et spist spir, men det ble senere ombygd til slik det er i dag. Nordstrand kirke er en langkirke og bygd i tegl. Glassmaleriene framstiller Kristi fornedrelse og Kristi oppstandelse. Kirka ble etter hvert for liten og er utbygd to ganger. I 1935 fikk kirka et helt nytt tårn. På en av kirkeklokkene står "Bi efter Herren" som betyr vent på Herren.
Aremark kirke i Østfold er en langkirke fra 1861 – bygd i tegl og har 400 plasser. Ved kirka står en bauta av Ole Hallesby. Den ble satt opp på hundre-årsdagen for hans fødsel i 1979. Aremark kirke har to klokker, og på den ene står det: ”Kommer, thi nu er alt beredt” og ”Jeg ringer støvet i gravens favn. Gud favne sjelen i Jesu navn”.
Lunner kirke er en steinkirke fra 1100-tallet i Lunner kommune i Oppland. I 1780-årene ble tårnet revet, og kirken fikk påbygg av tømmer, slik at den ble til en korskirke. Da kirka ble restaurert på 1980-tallet, ble det eneste kjente runde steintårnet i Norge på nytt avdekket. Sagnet forteller at Hellig Olav kom til Haakenstad i Lunner på sin kristningsferd. Kongen så mot kveldssola i vest og sa: "Der skulle være et herlig sted å bygge en kirke for den Herre Krist." Lunner kirke har to klokker. På den ene står: "Til hellige tempel dig kallder min røst, kom hid du bekymred hierte. Her finder du hvile, her rækkes dig trøst, af ham som paatog sig din smerte.”
Så til en av våre eldste kirker – Ringsaker kirke i Hedmark. Vi legger ut på den gamle kongsvegen som gikk mellom Oslo og Nidaros. Vi passerer hamar og Brummundal til vi ser Ringsaker prestegård nede ved Mjøsa. I gamle dager fungerte prestegården også som en gjestegård og skyss-stasjon – blant annet for de mange pilegrimene som var på veg til Olavs grav i Nidarosdomen. Noen mener at kirka kan være som gammel som fra midt på 11-hundretallet. Den er viet Olav den hellige som skal ha kristnet Hedemarken i 1021 – han bygde kirker og ansatte prester.
Så lenger nord og østover i Hedmark – i Engerdal nær svenskegrensa – kirka her er ei langkirke i tømmer fra 1873. Og her er kirketårnet et klokketårn. Her ringer klokkene julen inn – med budskapet om fred på jord.
Vår rundtur slutter der det hele en gang begynte – i Betlehem. Fødselskirka i Betlehem er en basilika – bygd i år 326 av mor til keiser Konstantin. For 2000 år siden lød englesangen – nå lyder klokkene fra fødselskirka utover byen – og i hele Norge.
Gledelig jul!
