Kraftsenteret Geirr Tveitt

Anmeldelse ”Mellom triumf og tragedie. Geirr Tveitt – ein biografi” av Reidar Storaas. Det Norske Samlaget 448 sider

Vi får en beretning fra vugge i 1908 til grav i 1981, og forfatteren Reidar Storaas forklarer grundig hvordan de aller første årene former komponisten.

I de aller første verkene for klaver og for orkester er skalabruken inspirert av norsk folkemusikk. Men da et orkesterverk som ”Prillar (slåttemusikk for lur) ikke ble antatt, mistet han tålmodigheten og klippet partituret i stykker. Etter komponistens død ble det funnet i en plastpose, limt sammen igjen og urframført i 1992.

Strømsgodset

Reidar Storaas gjør oversiktlig rede for det mangfoldige livsløpet. Framstillingen er ikke strengt kronologisk, men samler seg på en god måte omkring temaer. Han ble født i Bergen, men påstod senere at han var født i Hardanger dit han kom som treåring.

Folkemusikken sto sterkt rundt ham, og selv om familien flyttet fra Hardanger, ble det mange sommerferier der og sterke inntrykk fra Vestlandskulturen.

Hans lærerfar fikk ny jobb, og for noen er det kanskje uventet at Geirr Tveitt ikke vokste opp i Hardanger, men i Drammen og spilte fotball på Strømsgodset! Så ble det gymnastid på Voss der han fikk musikalske impulser, og som 17-åring begynte han å komponere.

Antijødisk

Under studietiden i Leipzig fant han sin musikkstil og også sitt kunstsyn. Han skiftet navn fra sitt opprinnelige Nils og skrev til departementet: ”Nils er ei dansk form for det gresk-semitiske Nikolaus , og då eg er german vil eg au have eit germansk namn.”

Samtidig, i begynnelsen av 1930-årene, skrev han til komponisten David Monrad Johansen, antakelig med tanke på Arnold Schönberg: ”me held på å kvelast yvi jødisk atonalitetsgas. Fy!...Syt for at ingen jødar sit millom musikarane” .

Storaas gir flere plausible årsaker til den antijødiske holdningen. Det var en utbredt antisemittisme i samtiden, og Tveitt er tidstypisk. I Leipzig hadde han opplevet at noen stipend var utlyst med fortrinnsrett for jøder. Der hadde han også banklån, og de jødiskstyrte bankene hadde spesielt høy rente.

Truet norsk kultur

Og det viktigste i hans antisemittisme i følge Storaas var at for den unge Geirr Tveitt var det jødiske del av en fremmed kultur, slik som også det danske, som truet norsk kultur.

Hans egen familie hadde opplevet hvordan en dansk prest hadde tatt fra dem gården. Gjennom sin egen folkemusikkinspirerte komponering opparbeidet Tveitt seg en usvikelig tro på det urnorske, og han så fiender over alt.

Politisk

Balletten ”Baldurs draumar” fikk en særlig komplisert historie, og partituret var lenge forsvunnet. Verket er et sentralt uttrykk for kunstsynet til Tveitt og bygger på den gamle norrøne gudetro og Edda-diktningen. I senere har år har kommentatorer som religionshistorikeren Terje Emberland kalt ”Baldurs draumar” for rasistisk og ment at ”jo mer politisk og propagandistisk, jo mer banalt.”

Storaas mener at selv om nasjonalsosialistene utnyttet norrøne tanker, rammer ikke dette Tveitt. Han var ikke politiker, men kunstner, som skapte et originalt dramatisk verk.

Tyskerhater

Men Storaas legger heller ikke skjul på Tveitts respekt for Hitler og idealismen i den norrøne orienteringen. Det var utviklingen av det nasjonale som var Tveitts anliggende. Men han ble skuffet over hva som skjedde etter 9.april 1940 og brøt med regimet, hjalp jødiske musikere, og kalte seg selv tyskerhater.

Det har helt opp til våre egne dager heftet en tyskervennlig merkelapp ved Tveitt, - som med Hamsun. Storaas polemiserer mot nyere fremstillinger av Terje Emberland og Hans Fredrik Dahl, og hans grundige redegjørelse virker overbevisende. Antakelig har ikke Tveitt fått et riktig ettermæle før med denne nye biografien.

Omfattende bearbeidelse

”Fjellmannsjento gikk på ski, datt og skrapa opp ræva si.” Det var teksten som Anna Skeie i Nedre Byrkjeland sang for Tveitt og som han brukte i et klaverstykke, ett av sine mange ”Folketoner fra Hardanger”. Han sa selv at han hadde skrevet ned 1200 folketoner, men alle nedtegnelsene forsvant i den katastrofale brannen i 1970.

Storaas hevder at Tveitts bearbeidelser er ganske omfattende i forhold til hva som var den opprinnelige folketonen.

Innsiktsfullt

Reidar Storaas bruker nærmere fire hundre og femti sider på å gå gjennom Tveitts liv og verk. Storaas, tidligere kulturredaktør i Bergens tidende, kom allerede i 1990 med første forsøk på en biografi.

Denne nye som han kaller ”Mellom triumf og tragedie” er grundig med en masse dokumentasjon, selv om også en del kildeangivelser henger i løse luften eller mangler. Den frodige nynorske språkføringen kler stoffet. Han behandler det innsiktsfullt etter mange års kontakt med Tveitt og et omfangsrikt kildetilfang.

Han svelger ikke alt fra denne motsetningsfylte personligheten, men prøver kritisk å finne ut av hva som er skjedd når kildene spriker om dette kraftsentret blant norske komponister.