Resultatet ble en lang serie som gikk under tittelen Alaska! Rapport fra P1s Alaskaekspedisjon
I Programbladet fra 1985/1986 skrev Rolf Kirkvaag artikler knyttet til denne serien. Her kan du lese et lite utdrag fra noen av dem.
”Når du kjører med bil nordover fra en av de store byene i Alaska, skal du vite at det kan være 30-40 mil til neste butikk.”
Slik står det i en av brosjyrene om biltur i Alaska. I den brosjyren leser en også at det faktisk er bare en vei som går nord-sør i denne kjempestaten. Og denne veien er 1300 kilometer lang, hvorav mer enn halvparten er gjennom øde villmarker. En biltur langs denne veien krever at du har med deg ekstra dekk, ekstra bensin, ekstra støvelbeskyttelse, sovepose og mat.
Våpen er også nødvendig.
P1s Alaska-kvartett skal imidlertid ikke bile så mye. Hovedposten på deres program er et lengre besøk i Denali National Park and Preserve, et område rundt Mount McKinley-massivet, litt større enn Akershus fylke. Denne nasjonalparken og dette reservatet kan man få lov til å reise inn i, og slå leir, på spesielle betingelser. En slik tilatelse hadde NRK fått, med stor hjelp fra Biologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Denali-området er klassifisert som ren villmark der en rekke dyrearter lever opprinnelige, naturlige liv uten inngrep fra mennesker.
Da P1s Alaska-ekspedisjon dro, hadde den som første mål å lage program om hvordan alaskanerne styrer og steller naturen sin. Denne amerikanske staten er fire ganger større enn Norge og har bare en tidel så stor befolkning, konsentrert i et par storbyer og et dusin småbyer. Størstedelen av Alaska er derfor ubebodd villmark med bl.a. et makeløst dyreliv. Dette enestående område av verden prøver alaskanerne å verne om gjennom et vel utbygd lovverk, en sterk administrasjon, forskning og regler for atferd i naturen. Mange fagfolk mener at Alaska på denne måten forvalter biologiske ressurser på en unik måte.
Etter to døgn i Alaska, mens P1s ekspedisjon ennå var i ferd med å ta sine første skritt etter fødselen, - var situasjonen den at båndopptageren gikk 15 timer i døgnet. Dette til tross for at ekspedisjonen ennå ikke hadde vært i nærheten av den egentlige villmarka og dens eventyrlige dyreliv.
Men slik er Alaska for nykommere fra Norge: annerledes, uforutsett, forbløffende og overveldende. Her møtes fjern og nær fortid med nåtid og fremtid, på et og samme sted. I Alaskas største by, Anchorage, som ligger midt på sørkysten, mer enn halvparten av statens befolkning. Byen er karakteristisk for de få byene Alaska har: bebyggelsen er sentrum i et av et edderkoppnett av veier, som alle etter bare noen kilometer fører stups ut i villmarken. Ikke et hus, ikke et menneske, bare veien som blir dårligere og dårligere. Plutselig slutter den ved rester av gammel bebyggelse. Som regel er disse husvrakene levninger fra gullgraversentrum.
Ut i villmarken – uten våpen
P1-teamet står nå på terskelen til det indre Alaska. De har fått lov til å telte i villmarka. Det krever grundige forberedelser. Reisen går langs en øde highway. Det som først og fremst forbløffer en førstegangsbesøkende til Alaska i dag, er at det overhodet ikke bor mennesker i ca 95% av det veldige området. Deretter blir man overrumplet av det faktum at alaskaerne (sic) er så opptatt av å bevare opprinnelig natur og dyreliv. Rett nok ser man i dag klare spor av oljefeberen, også i Alaska. Men alle er på ett eller annet vis engasjert i naturnvern, enten de er innfødte eller innflyttere.
En svartbjørn i en bygate er ikke lett å forutsi, en nordmann på annet hvert gatehjørne ei heller. Programserien om Alaska har derfor fått en annen form enn opprinnelig tenkt.