Hopp til innhold

Nibelungenringen minutt for minutt

I anledning 200-årsjublieet for Richard Wagners fødsel, ønsker vi å gjøre noe som sannsynligvis aldri før er gjort i NRK: Den 28. juli sender NRK Gull ”Nibelungenringen”, Wagners store mesterverk, i sin helhet.

Kirsten Flagstad som Brünnhilde
Foto: Scanpix

Denne søndagen håper vi å vinne din oppmerksomhet i selskap med Wagners fascinerende persongalleri. I en maratonsending på hele femten timer får du høre Rhingullet, Valkyrien, Siegfried og Ragnarok (Götterdämmerung) – til sammen verdens lengste opera, delt inn i en ”foraften” og tre ”heldagsforestillinger”. Nibelungenringen er vår gamle mytologi omdiktet til et moderne drama, makter og mennesker avkledt til skinnet. Bare den absolutt frie kan stige ut av ragnaroks verdensbrann, og få del i den nye dag - et menneskesamfunn.

Ettersom det i år også er hundre år siden Kirsten Flagstad debuterte, har vi i størst mulig grad valgt innspillinger hvor hun er med.

Persongalleri:

(Den naturmytiske eksistengruppen)
Erda - Urmoderen, jordgudinnen
Woglinde, Wellgunde og Flosshilde - Rhinens døtre
Loge - Ildens herre, halvgud
Luftens elementærånd, skogsfuglen
Nornene - Tre skjebnegudinner, Erdas døtre

(Den heroiske eksistensgruppen)
Siegmund - Wotans sønn med en jordisk kvinne
Sieglinde - Siegmunds tvillingsøster
Valkyriene - Wotans døtre med en rekke jordiske kvinner
Brünnhilde - yndlingsdatteren som Wotan har med Erda
Hagen - Alberichs sønn med Grimhild, Gibichs enke

(Den mytologiske eksistensgruppen)
Wotan (Odin) - Krigsguden, skaperen
Fricka (Frigg) - Ekteskapets gudinne, Wotans hustru
Freia - Den evige ungdoms gudinne, Frickas søster
Donner (Tor) - Tordenguden, Freias bror
Froh (Frøy) - Våren og fruktbarhetens gud, Freias bror
Fasolt og Fafner - To brødre av jotunenes slekt
Alberich og Mime - Nibelunger, svart-alver


(Den menneskelige eksistensgruppen)
Hunding - Sieglindes mann
Siegfried - Siegmund og Sieglindes sønn, Wotans barnebarn
Gunther - Gibich og Grimhilds sønn
Gutrune - Gunthers søster

Rhingullet

I begynnelsen var tonen - kimen, som lik en celle deler seg og blir til en akkord.
Akkorden deler seg og blir til et tema, en bevegelse, en hel flod, den hellige elv Rhinen. I denne har alt liv sin begynnelse. Der i dypet leker Rhinens døtre, Woglinde, Wellgunde og Flosshilde, tilsynelatende sorgløst. "Glem ikke å vokte det sovende gullet" advarer Flosshilde, men leken går videre. Fra jordens indre kommer svart-alven Alberich. Han begjærer de tre kvinnene, men alt de har til overs for ham er svik og hånlatter. Solens stråler bryter vannflaten og på Rhinens bunn gløder gullet. Som forhekset stirrer Alberich på dette underet. "Den som kan smi en ring av gullet blir verdens herre" synger rhindøtrene, "men bare den som gir avkall på kjærligheten kan makte det," fortsetter de triumferende, sikre på sin egen attråverdighet. Alberich blir vanvittig i sitt begjær etter gullet og dets makt. Han avsverger kjærligheten, griper gullet og forsvinner i dypets mørke, for der å smi ringen som vil gjøre ham til Nibelheim - tåkeheimen - mørkets Herre.

På jorden beundrer Wotan sitt evige verk, gudeborgen Valhall, som han har latt bygge ved hjelp av jotunene Fasolt og Fafner. Fricka minner ham engstelig på at han har lovet ungdommens gudinne Freia som byggelønn. Det løftet har han aldri tenkt å holde, forsikrer Wotan. Jotunene kommer for å hente sin lønn. Donner og Froh truer med å drepe dem, men stoppes av Wotan. Fasolt og Fafner viser til kontrakten risset med ubrytelige runer på Wotans spyd. Nå er gode råd dyre. Ildens herre, Loge, gjør sin entre. Han har flammet om Valhall og finner jotunenes arbeid makeløst. Han benytter også sjansen til å fortelle historien om Alberich som er underverdenens ubstridte herre, og eier av uhorvelige mengder gull som er samlet ved ringens kraft. Alle gripes av undring og begjær etter slik rikdom og makt. Jotunene går med på å bytte Freia mot gullet dersom gudene kan skaffe det. Inntil videre tar de Freia med til Jotunheimen som pant.

Loge og Wotan farer ned til Nibelheim. Der møter de først smedmesteren Mime som forteller at han på Alberichs ordre har smidd den magiske tarnhelm, hjelmen som gjør bæreren usynlig, eller istand til anta en annen skikkelse. Denne skal hjelpe Albrich til ytterligere å befeste hans makt over underverdenens slavende masser. Mime er nysgjerrig på hensikten med de fremmedes besøk. Nå kommer Alberich og driver alle ut til arbeid, og mistenksomt betrakter han gjestene. Med smiger og sin glatte tunge får Loge Alberich til å prøve tarnhelms makt, og Alberich forvandler seg et øyeblikk til en frosk. Det er alt gudene trenger og Wotan setter ned foten. Bundet føres Alberich fra Nibelheim til jorden. Friheten må han kjøpe med gull, til sist også med ringen. Før han mister den, forbanner han alle dens bærere.

Hos gudene er det nød. For å bevare sin evige ungdom må de hver dag spise av Freias gullepler, og hun sitter som pant i Jotunheiemen. På nytt forhandles det om lønn for Valhall, og betalingen skjer ved at Freia dekkes med gull. Til sist mangler bare ett stykke, og jotunene krever ringen på Wotans finger. Han vegrer seg mot å måtte gi fra seg ringen. Da kommer jordens gudinne, urmoderen Erda, og advarer Wotan. Hun minner om Alberichs forbannelse. Motvillig gir Wotan slipp på ringen. Freia er fri. Straks begynner jotunene å krangle om gullet og om ringen. Fafner dreper Fasolt. Lamslått er gudene vitne til ringens forbannelse. Fafner setter av sted med sitt bytte. Donner driver frem et forrykende uvær, og ut av lyn og torden kommer til sist regnbuebroen, den som leder opp til Valhalls gyldne portal. Wotan byr Fricka armen og stolt vandrer gudene over regnbuen inn i sin nye evige bolig. Loge betrakter dem hoderystende. "Der går de sin undergang i møte."

Rheingold
Foto: Decca

Innspilling fra 1958 gjort i Wien Sofiensaal. Første del av Deccas komplette Ringproduksjon. Regnes fortsatt som et mesterstykke i lydopptak.

Wotan George London
Fricka Kirsten Flagstad
Freia Claire Watson
Froh Waldemar Kmentt
Donner Eberhard Wächter
Loge Set Svanholm
Mime Paul Kuen
Erda Jean Madeira
Alberich Gustav Neidlinger
Fasolt Walter Kreppel
Fafner Kurt Böhme
Woglinde Oda Balsborg
Wellgunde Hetty Plümacher
Flosshilde Ira Malaniuk
Wien filharmoniske orkester dirigert av Georg Solti
Decca 455 556-2

Valkyrien

Første akt: En jaget mann finner et hus i skogen og her vil han søke ly. Bare husets frue er hjemme, og hun lover ham ly til husherren kommer. Undrende betrakter hun den fremmede. Hunding, husets herre, kommer hjem og han gjenkjenner den fremmede som sin fiende. I natt kan du sove her i mitt hus, sier han, men i morgen skal du møte meg i kamp på liv og død. Husfruen gir Hunding en sovedrikk, og når alt er stille, vekker hun gjesten. Da forteller hun hvordan hun ble røvet av Hunding og tvunget til ekteskap. Til bryllupet kom en underlig gjest. Ubuden, og uten ett ord, stakk han et sverd i askestammen huset er bygget rundt. Ingen har ennå greid å rikke det. Den fremmede forteller sin historie. Alene i verden møter han bare motgang og fiender. Men han er blitt lovet et magisk sverd som han skal finne når som mest det gjelder. Fortellingen får stadig nye detaljer, og snart gjenkjenner de hverandre som bror og søster, Wotans jordiske barn. Sieglinde kaller hun seg, og gir ham navnet Siegmund. Sverdet trekker han ut av askestammen, kaller det Nothung - beskytteren i den ytterste nød. Sammen flykter det unge paret ut i natten, oppslukt av sin nyvunne frihet og begjær for hverandre.

Andre akt: Wotan kaller til seg yndlingsdatteren Brünnhilde, og befaler henne å gi Siegmund seier i tvekampen med Hunding. Begeistret hilser Brünnhilde sin far med det berømte valkyrieropet. Fricka, ekteskapets gudinne, melder sin ankomst, og forlanger at Hunding skal seire. Ekteskapet må forsvares og det ulovlige søsken-forholdet må straffes. Wotan må bøye seg og Brünnhilde får nye ordre. Sorgfullt grubler Wotan over sin egen maktesløshet.

Brünnhilde finner Siegmund og Sieglinde. Først viser hun seg for Siegmund og forkynner ham hans død i tvekampen. Så gripes hun av sympati for det unge paret, og beslutter å trosse Wotan, nå lover hun å gi seieren til Siegmund. Hunding kommer og kampen begynner. Da Wotan forstår at Siegmund skal seire, griper han selv inn og splintrer sverdet Nothung. Siegmund blir drept. Brünnhilde fører den bevisstløse Sieglinde med seg på hesten Grane. Wotan er knust av sorg over Siegmunds død, og slår Hunding til jorden. Rasende gir
han seg på jakt etter den ulydige Brünnhilde.

Tredje akt: Valkyriene bærer døde krigere til Valhall. Snart hører de hovslagene fra Brünnhildes hest, men det er ingen død mann hun har med seg, men Sieglinde. ”Skjul meg, gjem meg, for allfaders vrede”, ber hun, men søstrene våger ikke åpent å trosse Wotan. Brünnhilde får Sieglinde i sikkerhet og møter sin far ansikt til ansikt. Dødelig skal hun bli, gudedatteren, og det er straffen forkynner Wotan. ”Var det så ille at jeg fulgte din egentlige vilje?” spør Brünnhilde. Wotan mildnes, og lover henne at han skal legge henne på en klippe omgitt av et ildhav. Bare den tapreste av helter skal trenge igjennom og vekke henne til et jordisk liv. Så kysser han henne i søvn og maner ilden, Loge, til evig vakt.

Valkyrien
Foto: Decca

Første akt: Innspilling fra 1957 gjort i Wien Sofiensaal.
Siegmund Set Svanholm
Sieglinde Kirsten Flagstad
Hunding Arnold van Mill
Wien filharmoniske orkester dirigert av Hans Knappertsbusch
Decca 480 189-2

Reiner-platen
Foto: Legato Classics

Andre akt:
Fra San Francisco-operaen, 13. november 1936
Brunnhilde Kirsten Flagstad
Sieglinde Lotte Lehmann
Siegmund Lauritz Melchior
Wotan Friedrich Schorr
Fricka Katheryn Meisle
Hunding Emanuel List
San Francisco-operaens orkester dirigert av Fritz Reiner
Legato Classics LCD-133-1

Tredje akt:
Innspilt i Musikkforeningens Store Sal i Wien, 1957
Brunnhilde Kirsten Flagstad
Wotan Otto Edelmann
Sieglinde Marianne Schech
Gerhilde Oda Balsborg
Ortlinde Ilona Steingruber
Waltraute Grace Hoffman
Schwertleite Margaret Bence
Helmwige Claire Watson
Grimgerde Frieda Roesler
Rossweisse Hetty Plümacher
Wien filharmoniske orkester dirigert av Georg Solti
Decca 480 189-2

Siegfried

Første akt: I ensomhet har Sieglinde født et barn, Siegmunds sønn. Fødselen har kostet henne livet. Barnet ble funnet av Mime som nå oppfostrer gutten hjemme i sin smie. Gutten utvikler seg til å bli en fryktesløs helt, og som ung mann begynner Siegfried å undres over sitt opphav. Han har lite til felles med Mime, og han gjør seg også tanker om noen sverdbiter som Mime stadig forsøker å smi, uten å greie det. Mimes plan er å oppfostre Siegfried, smi sverdet Nothung på ny, og så skal de to begi seg til hulen hvor Fafner ligger omskapt til en drage, på vakt over gullskatten. Der skal den modige Siegfried felle dragen. Med tarnhelms hjelp skal Mime lure fra Siegfried sverdet og så drepe gutten. Da blir gullet og ikke minst ringen Mimes. En dag Siegfried er ute på jakt, kommer Wotan forkledt som en vandringsmann på besøk. Han skaker opp Mime som nå aner at begivenhetene kan komme til å ta en annen retning enn smeden selv hadde planlagt. Bare Siegfried makter å smi sverdet og med Nothung i hånd drar han ut i skogen for å finne dragen, som skal lære ham hva frykt er.

Andre akt: I skogen møtes også Alberich og Wotan. Begge er klar over at noe dramatisk er i gjære, og begge har et håp om å vinne tilbake ringen. Siegfried undres over naturens lyder og ønsker å forstå fuglenes sang. Kanskje de kan fortelle ham noe om hans virkelige foreldre. Siegfried finner Fafner, vekker ham, men i kampens hete stikker han Nothung i dragens hjerte. Forundret spør Fafner hvem han er, det samme som Siegfried hadde håpet dragen kunne gi ham nyheter om. Fafner dør før han rekker å åpenbare noe. Siegfried smaker på drageblodet, og da kan han plutselig forstå dyrenes og fuglenes tale. Alt han vil vite fortelles ham nå av skogsfuglen. Mime kommer til med forfriskninger som han vil Siegfried skal drikke, forgiftet selvfølgelig. Men de to begynner å kjekle og Siegfried dreper Mime. Med ringen og tarnhelm drar Siegfried videre, ledet av skogsfuglens anvisninger.

Tredje akt: Wotan maner frem Erda fra hennes søvn i jordens dyp. Han vil at hun, den allvitende, skal fortelle ham hva som nå skal skje, så hans angstfulle drømmer kan mildnes. Erda forteller at nå står og faller alt med Siegfried, og han er på vei for å vekke Brünnhilde. Wotan venter på Siegfried ved Brünnhildes klippe. Siegfried skryter av sine bedrifter og Wotan forlanger respekt for sin alder. Det ender med at Siegfried splintrer Wotans spyd, det som er dekket av hellige runer, verdensordningens avtaler og forlik. Nå ligger det på bakken, tilintetgjort, gudenes undergang står for døren. Siegfried kommer frem til flammeveggen, går ufortrødent igjennom, og får øye på den brynjekledte skikkelsen. Han løsner på brystplaten og oppdager at skikkelsen er en kvinne. Da føler Siegfried skrekk, eller skal vi si en skrekkblandet fryd. Han tar mot til seg og kysser den sovende. Brünnhilde våkner og først ser hun lyset, solen. Så får hun øye på Siegfried, og forstår at dette er mannen hun er prisgitt. Akten slutter med at de
to vinner hverandres respekt. Brünnhilde forsoner seg med sin tilværelse som menneske.

Thielemann-platen
Foto: Opus Arte

Første og andre akt:
Fra Bayreuth-festspillene 2008
Siegfried Stephen Gould
Mime Gerhard Siegel
Der Wanderer Albert Dohmen
Alberich Andrew Shore
Waldvogel Robin Johannsen
Bayreuth-festspillenes orkester dirigert av Christian Thielemann
Opus Arte OA CD 9003 D

Bodansky-platen
Foto: Naxos

Tredje akt:
Fra Metropolitan-operaen 30. januar 1937
Der Wanderer Friedrich Schorr
Erda Kerstin Thorborg
Siegfried Lauritz Melchior
Brünnhilde Kirsten Flagstad
Metropolitan-operaens orkester dirigert av Artur Bodansky
Naxos 8.110213

Götterdämmerung - Ragnarokk

Prolog: Erdas døtre, nornene, sitter og spinner skjebnetråder. Yggdrasil er hugget opp til ved og ligger stablet rundt Valhall. Nornene minnes hva som hittil har skjedd og spår om fremtiden. Plutselig brister trådene og nornene forstår at noe dramatisk er forestående. De synker i jorden. Brünnhilde og Siegfried kommer ut på en klippe, priser tilværelsen og hun sender ham ut i verden for å øve heltedåd. Han gir henne ringen som kjærlighetspant, og hun skjenker ham hesten Grane. De sverger hverandre evig troskap og Siegfried legger ut på sin ferd nedover Rhinen.


Første akt: Gibichtungenes fører Gunther og hans søster Gutrune diskuterer med halvbroren Hagen hvordan de kan øke sin makt. Hagen foreslår at Gunter skal vinne Brünnhilde og Gutrune skal gifte seg med Siegfried. Dette skal de oppnå ved å lure i Siegfried en glemselsdrikk. Siegfried kommer og søker gjestfrihet hos gibichtungene. Han ønskes velkommen. Hagen forhører seg om skattene Siegfried vant fra dragen, og får vite at alt er i hulen med unntak av tarnhelm og ringen som Brünnhilde har fått. Siegfried drikker av giften og glemmer straks Brünnhilde. Han blir presentert for Gutrune og forelsker seg i henne. Siegfried lover nå å hjelpe Gunther med å finne en kone. Han blir fortalt om Brünnhilde og sammen drar han og Gunther for å vinne henne som Gunthers brud. Hagen sitter og legger nye planer for å vinne mer makt.

Brünnhilde venter på Siegfried da hun hører kjente valkyrietakter, og søsteren Waltraute kommer til syne. ”Har Wotan kanskje tilgitt henne?”, tenker Brünnhilde. Men Waltraute har også trosset Wotan ved å kommer for å fortelle at guden nå sitter skjelvende i Valhall med splintene av sitt herskerspyd, og lengter etter den dagen da ringen kan bli gitt tilbake til rhindøtrene. Brünnhilde nekter å gi fra seg Siegfrieds kjærlighetspant, og Waltraute må returnere til Valhall med uforrettet sak. Så hører Brünnhilde Siegfrieds horn, men det er Gunther som kommer til syne. Det er Siegfried forkledd med tarnhelm. Han krever henne som brud, river ringen av hennes finger og tvinger henne inn i hulen. Han legger sverdet mellom dem for natten.

Andre akt: Hagen sover foran palasset. I drømme forstyrres han av sin far Alberich, som nå oppfordrer ham til å forsøke å få tak i ringen som Siegfried bærer. Greier de ikke å vinne den nå, er den tapt for alltid. Gunther og Siegfried kommer tilbake og fører Brünnhilde med som Gunthers brud. Hagen kaller sammen folket for å feire bryllupet. I det Brünnhilde føres frem hører hun Siegfrieds navn. Hun konfronterer ham med deres pakt og forstår ikke at han ser på henne som en fremmed. Til og med ringen bringer ikke hukommelsen tilbake. Det ender med at hun anklager Siegfried for edsbrudd. På Hagens spyd sverger hun hevn - Siegfrieds død.

Tredje akt: Siegfried kommer frem til Rhinen og møter der rhindøtrene. De ber ham om ringen, men han lar seg ikke skremme av deres spådommer om ulykker. Tilbake hos de andre forteller han også om tre ville svaner som fortalte ham at han skal dø. Siegfried drikker fryktesløst av hornet og forteller mennene om sine bragder, om Mime, og om dragen Fafner, og endelig demrer møtet med Brünnhilde for ham. Da stikker Hagen spydet i ryggen på Siegfried.
Siegfried bæres hjem. Gutrune klager sin nød ved båren. Hagen prøver å ta ringen av Siegfrieds finger, men den døde mannens arm hever seg i en truende gest. Bare Brünnhilde er fullstendig rolig. Nå står alt klart for henne. Hun lar bygget et kjempebål for Siegfried der ved Rhinens bredd. Hun vil følge ham på bålet med sin hest Grane. Så tenner hun ilden og roper til Wotan at nå kan han hvile. Rhinens døtre skal få gullet tilbake, men først etter at det er lutret i bålets flammer. Ilden skal rense det for forbannelsen og i sin opprinnelige form skal det hentes ut av asken og bringes tilbake til sitt hvilested i Rhinens dyp. Brünnhilde rir på bålet, kaster ringen til rhindøtrene, og det flammer opp til en verdensbrann. Valhall brenner og verden går under. Menneskene står lamslåtte og ser det ufattelige hende. Gudene og helligdommene er ikke mer. Da stiger det fra orkesteret en syntese av ur-temaene som et løfte om en ny verden. En ny dag og nye muligheter for frie mennesker.

Radioproduksjon i NRK 1956, utgitt på Lp av Decca, er verdens første komplette innspilling.

Fjeldstad-platen
Foto: Naxos

Brünnhilde Kirsten Flagstad
Siegfried Set Svanholm
Gutrune Ingrid Bjoner
Gunther Waldemar Johnsen
Alberich Per Grönneberg
Hagen Egil Nordsjø
Woglinde Unni Bugge-Hanssen
Waltraute Eva Gustavson
Wellgunde Karen Marie Flagstad
Flosshilde Beate Asserson
Første norne Eva Gustavson
Andre norne Karen Marie Flagstad
Tredje norne Ingrid Bjoner
Oslo Filharmoniske Orkester og Kringkastingsorkestret dirigert av Øivin Fjeldstad
Naxos 8.1120066-69

P.S. For en alternativ oppsummering av Nibelungenringen, ta en titt på Anna Russells versjon!

Del 1

Del 2

Del 3