Hopp til innhold

Fra Kalmarunionen til Nordisk råd

I 1997 var det 600 år siden Kalmarunionen mellom de tre skandinaviske kongedømmene ble etablert. I den anledning laget allmennkringkasterne i Norden en programserie for å presentere noen problemstillinger fra denne perioden for lytterne. Denne serien sender vi nå igjen på NRK Gull.

600 år siden opprettelsen av Kalmarunionen

Hva som for 600 år siden ble omfattet av Kalmarunionen, utgjør i dag fem nasjoner. Nederst Kalmars flagg.

Foto: Per Løchen / NTB Scanpix

Det første av 21 programmer sender vi 31. januar, rett etter «20 spørsmål», og i dette programmet vil Svein Sandnes gi en oversikt over hvordan arbeidet med serien ble organisert, og hva vi kan vente oss å få høre de neste 20 ukene. (31. januar).


Det andre programmet ble produsert av Jesper Groth i Danmarks Radio og har tittelen «En union av likeverdige kongedømmer». Den danske historikeren Esben Albrectsen gir oss bakgrunn for etablering av Kalmarunionen. (7. februar).


Det tredje programmet heter «Monarki mot aristokrati», og er også produsert av Jesper Groth fra Danmarks Radio. Igjen møter vi Esben Albrectsen, som beskriver utviklingen av Kalmarunionen fram til sammenbruddet i 1523. (14. februar).


I det fjerde programmet møter vi den norske historikeren Øystein Rian som under overskriften «To rivaliserende kongedømmer» viser oss utviklingen i Norden etter oppløsning av Kalmarunionen i 1523. Programmet er produsert av Svein Sandnes i NRK. (21. februar).


I det femte programmet møter vi igjen Øystein Rian som gir oss innblikk i en gryende økonomisk oppgangstid i Norden. «Enevelde og gryende nasjonalisme» er produsert av Svein Sandnes i NRK. (28. februar).


Det sjette programmet i serien er produsert av Bo Alvemo i Utbildningsradion i Sverige, og han presenterer oss for historikeren Torkel Jansson, som under tittelen «Nordboere» vil se nærmere på utviklingen av liberalismen i Norden. (7. mars).


Den svenske historikeren Torkel Jansson fortsetter i det sjuende programmet å se nærmere på utviklingen av nasjonalismen i Norden på 1800-tallet. Programmet heter «Fra byfellesskap til samfunnsorganisasjon». (14. mars).


I det åttende programmet møter vi den norske historikeren Tore Pryser. Han forteller om utviklingen av folkestyret i Norden under overskriften «Fra kongemakt til folkemakt». Programmer er produsert av Svein Sandnes i NRK. (21. mars).


Tore Pryser fortsetter i det niende programmet å fortelle om den organiserte kapitalisme i Norden. «Fra undersått til medborger» er produsert av Svein Sandnes i NRK. (28. mars).


I det tiende programmet i serien vil den svenske historikeren Harald Gustafsson fortelle om utviklingen av sentrum og periferi i Norden med kirken og utviklingen av næringslivet som to eksempler. «Kalmarunionens fall – gamle bånd blir klippet av» er produsert av Bo Alvemo fra Utbildningsradion. (4. april).


Harald Gustafsson fortsetter i det ellevte programmet å fortelle om sentrum og periferi i Norden med Island, Færøyene, Grønland og Sameland som eksempler. «Norden etter 1814 – nye grenser, nye sentra» er produsert av Bo Alvemo fra Utbildningsradion. (11. april).


Det tolvte programmet heter «Fra sjølberging til verdenshandel» og er produsert av Jan-Erik Wiik fra Yleisradio. Her forteller den finske historikeren Nils-Erik Villstrand om utviklingen av handelen i Norden. (18. april).


Det trettende programmet heter «Industriutvikling i Norden» og er også produsert av Jan-Erik Wiik fra Yleisradio. Det er den finske historikeren Per Schybergson som gir oss innsikt i dette temaet. (25. april).


Det fjortende programmet heter «Reformasjonen endrer kirkens maktstilling», og det er den islandske historikeren Hjalti Hugason som forteller om endringen i kirkens rolle. Programmet er produsert av Ragnheidur Gyda Jonsdottir fra Islandsk rikskringkasting. (2. mai).


I det femtende programmet fortsetter Hjalti Hugason å fortelle om utviklingen av forholdet mellom kirke og stat i Norden. «Kirkens rolle i lokalsamfunnet» er produsert av Ragnheidur Gyda Jonsdottir fra Islandsk rikskringkasting. (9. mai).

Program seksten heter «Protestantisk folkeopplysning», og det er den danske historikeren Claus Bjørn som forteller om de første spede folkeopplysningstiltak fra 1500-tallet til 1700-tallet. Produsent er Jesper Groth fra Danmarks Radio. (16. mai).


Claus Bjørn fortsetter i program sytten å fortelle om folkeopplysningsvirksomheten i Norden på 1800-tallet med Fredrik Severin Grundtvig og Anton Nyström i spissen. «Det opplyste folket» er produsert av Jesper Groth fra Danmarks Radio. (23. mai).


I det attende programmet forteller den finske historikeren Ann-Catrin Östman om kvinnenes posisjon i det nordiske samfunnet fra viktingetid til 1800-tallet. «De sterke nordiske kvinnene» er produsert av Jan-Erik Wiik fra Yleisradio. (30. mai).

I det nittende programmet forteller den finske historikeren Marjatta Rahikainen om barnas situasjon i samfunnet i tidligere tider. «Den lykkelige nordiske barndommen» er produsert av Jan-Erik Wiik fra Yleisradio. (6. juni).


I det tjuende programmet presenterer den islandske professoren i utdanningssosiologi, Gestur Gudmundsson, nye tanker om samarbeid i Norden etter 1930. Programmet er produsert av Ragnheidur Gyda Jonsdottir fra Islandsk rikskringkasting. (13. juni).


I det siste programmet i serien vil Gestur Gudmundsson formidle sine tanker om Nordens muligheter i framtida. Programmet er produsert av Ragnheidur Gyda Jonsdottir fra Islandsk rikskringkasting. (20. juni).


Radioserien var bare et av flere deler av det store samarbeidsprosjektet mellom de nordiske allmennkringkasterne i 1997. Det ble også laget ti fjernsynsprogrammer og ei bok om Nordens historie. Hele prosjektet ble støttet av Nordisk kulturfond.

Skru på din dab- eller nettradio hver torsdag fra 31. januar kl 00:30, 04:30, 08:30, 12:30. 16:30 eller 20:30, og påfølgende søndag kl 08.30