Herlig Supermannsymfoni

Vi er vant med at amerikansk populærkultur er tema i bøker og filmer på høyt kunstnerisk nivå, fra Cohenbrødrene til Pulp Fiction. Sjeldnere er det at ikonene fra amerikansk hverdagskultur dukker opp i en symfoni, en gammeldags klassisk sjanger.

Tiden for dette var overmoden. I tre kvarter lar amerikaneren Michael Daugherty (1954) tegneseriefigurene fra Metropolis og Kryton få boltre seg. I 5 satser beskrives den onde Lex Luthor med en overmodig virtuos fiolinsolo, i Krypton-satsen klinger en alarmtone og har en apokalyptisk slutt, mens Clark Kents journalistkollega og kjæreste, Louis Lane, presenteres med en pikant-prippen rytme i et ellers orkestralt virrvar.

• HØR ANMELDELSEN HER: Metropolis Symphony/Michael Daugherty

Snertent rytmisk

Lydbildene i Metropolis-symfonien er fargerike og originale, frie for triks og tværing. Og selv om den klanglige finessen til Nashville symnfoniorkester ikke holder helt toppstandard, spiller de dette frekt rytmisk på en snerten måte som bare amerikanske symfoniorkestre kan.
Spørsmålet blir heller om vi trenger en Supermannsymfoni. Helten er jo allerede utmerket musikalsk beskrevet av John Williams i flere filmer. Musikalen om Supermann sto på Broadway allerede i 1966. Utallige sanger om den flygende helten er for lengst skrevet og fordøyd. Svaret, etter å ha hørt hele symfonien, er—ja!

Utvider tegneserieuniverset

For første gang får Supermannhistorien plass i abstrakt lyd, frigjort fra bilder, figurer og ord. Her skapes et dramatisk lydunivers på en måte som kun en stor symfoni kan romme. Dette er en utvidelse av tegneseriens kaotiske energier , virketrang og dødsangst, alt som har vært med på å gjøre denne figuren til et moderne ikon.

Supermann som gresk tragedie

Til slutt knyttes det hele sammen i en symfonisk dødsdans. En eldgammel gregoriansk dødsmelodi, Dies Irae , ikles popkulturens tangorytme, og den i bunn og grunn tragiske livssituasjonen til Supermann trer frem for oss på en helt ny måte. Supermann forblir jo, tross alle sine heroiske heltedåder, en fremmed fugl her på jorden. Med splittet identitet, uten å få snøret helt i bånn hos damene. Supermann dør igjen og igjen, i en håpløs kamp mot det onde, i et univers han egentlig ikke hører hjemme i. I Daughertys symfoni fremstår helten tydeligere enn noen sinne som hovedfiguren i en klassisk, gresk tragedie. Denne CDinnspillingen fortjente Supermann!